onsdag, mars 18, 2009

Ferdig masteroppgave, mars 2008

Masterarbeidet har, i all hovedsak, vært en fantastisk erfaring i min hittil beskjedne akademiske karriere. Arbeidet har lært meg massevis, og samtidig gitt meg erfaringer nok til å vite at det er MYE jeg ikke vet. Nysgjerrigheten er etablert - og kankje gir jeg meg i kast med flere akademiske utfordinger i løpet av livet?
Takk til dere som har fulgt denne bloggen, og mange takk for nyttige tilbakemeldinger!

Det er ikke lett å være beskjeden, når jeg egentlig er ganske stolt ;D
Her er masteroppgaven:

http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&q=Kari+Anne+Rustand

onsdag, mars 21, 2007

Arbeid med masteroppgaven


Nå er det arbeidet med masteroppgaven som gjelder, og da blir det nok stillstand på denne bloggen. Gleder meg veldig til å 'legge meg i selen' fremover, men ser at det er mye arbeid! Mitt prosjekt er å skrive om nettressursene til et læreverk fra Aschehoug, norsklæreverk for allmennfag på videregående skole, og spesielt se på oppgavene og om de inspirerer til å øke elevenes kunnskaper når det gjelder de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving.

Hele masteroppgaven vil nok tuftes på et sosialsemiotisk teorigrunnlag, med innslag av andre teorier der disse kan åpne tekstene. Fenomenologi og andre kunstfaglige grunnlagsperspektiver synes foreløpig å åpne bildene i tekstene?!

Jay L. Lemke, ved City university of New York, sier i Gunther Kress sin bok "Literacy in the new media age" at "...reading and writing move from page to screen, literacy is not just a matter of language but a matter of motivated multimedia design"(Kress 2003) .

Er det virkelig slik? For å finne ut noe om hvorvidt nettressurser er bedre til å oppfylle læreplanen når det gjelder å øve de grunnleggende ferdighetene, enn det boka ville vært,....ja.. ,
så må jeg jo analysere nettressursene da....

tirsdag, november 07, 2006

Adaptasjon, 07.11.2006. Modul 3

Forelesningen i dag var lærerik og perspektivert. Det var mye nytt å lære. Jeg var glad for at jeg hadde lest artiklene til denne forelesningen. Mye av stoffet til Elisabeth gav ytterligere mening i lys av dem.
Aller først leste Elisabeth eventyr for oss. H.C.Andersens: Tekannen. Det var en artig start på en forelesning om adaptasjon, fordi det fikk meg til å tenke på hvordan denne fortellingen kunne vært omsatt/adaptert til for eksempel film.
Jeg er veldig glad i H.C.Andersens eventyr og i ledige stunder leser jeg akkurat Jens Andersens biografi om ham. Da var det veldig artig at forelesningen i dag tok utgangspunkt i disse eventyrene :-)
Vi lærte at H.C.Andersen har skrevet 156-eventyr. Tekannen er et ”Tingseventyr”, og mange av eventyrene hans har blitt adaptert til film.

I ca. 1890, da filmen ble oppfunnet, ble adaptasjoner av eventyr straks laget. For eksempel:
Disney’s The little Mermaid (1989)
Disney-of-the East: Trnka’s The Emperor’s Nightingale (se Elisabeths PowerPoint på fronter)

Vi lærte om ADAPTASJONSSTRATEGIENE:
1) Fidelity (troskab) letter (ord) /spirit (ånd). Transformesjon kaller Jacob Lothe denne formen for adaptasjon i boka: Fiksjon og film - Narrativ teori og analyse. Da prøver regissøren å være trofast mot det litterære forelegget.
2) Borrowing (lån, frit-baseret-på) Modernisere eller reaktualisere en historie der regissøren bruker materialet, formen eller ideen til en kjent og viktig tekst.
3) Intersection (skæringspunkt) Et skjæringspunkt. Tematiserer møte mellom teksten og filmen. To kulturer, to medier. (DeCaprio spilte i Romeo & Juliet der språkbruken var den orginale, mens settingen var en moderne setting.) Filmen avskjærer teksten mer enn den assimilerer den.

Kritikk: "boken er alltid bedre enn filmen", men på 80-tallet kom det kritikk av kritikken. Vi snakket litt omkring dette med at det finnes filmer som er bedre enn boken, og at det er viktig å være klar over at FILM tross alt er et eget medie!

Vi så Den standhaftige Tinnsoldaten i flere ulike adapsjoner og snakket oss igjennom en komparativ analyse av det vi så. Artig!

Aktantmodellen når det gjelder Den standhaftige Tinnsoldaten:
Giver Objekt Mottager
Ingen danserinne tinnsoldat


Hjelper Subjekt Motstander
1.Gategutter tinnsoldat troll
Rotter rotter (vannfall)
Kjøkkenpike fisk
(psykisk: standhaftighet) (”smådreng”)

Det andersenske eventyr:
Brudd med folkeeventyr
Psykologiske dreininger
Romantiske dreininger
Døden = happy end/eller er det ikke det? (en belønning?)
Tvetydigheter
Lek med og tydeliggjøring av konvensjoner: språklige, genremessige, ideologiske/psykologiske/kognitive (leker med metaforer)

Eventyrets tema og moral
Mann kvinne
Tinn papir
Tyngde letthet
Ettbenethet ettbenethet +
Oppriktig Forfengelighet
Belønning Straf

Det var lærerikt å se på eventyrets dikotomier, og tenke etter hvilke "roller" dette skaper i et kjønnsperspektiv. Når det gjelder kjønnsperspektivet var det ulikt hva de forskjellige adaptasjonene la vekt på!

Elisabeth fortalte oss også om de ulike perspektivene mellom Disney's moral og Andersens moral! Interessant.

Andersens moral
Livet er uforutsigelig
Man skal så gruelig meget ondt igennem
Kanskje finnes det en høyere rettferdighetssans
FORUROLIGENDE

Vi så nærmere på s. 18 i artikkelhefte til Weinreich om ulike adaptasjonsinnordninger.

Oppgave vi fikk:
Ta en fortelling av H.C.Andersen og tenk ut hvordan den kan adapteres til barn. Lag en synopsis. Skriv den hjemme. Forklar hvordan du ville framstille den som en film for barn.

Dette blir gøy!

Ellers falt sensuren for modul 2 i dag. Vi ble urolige og spente alle sammen før lunch (stakkars Elisabeth som ble introdusert for oss på en slik urolig dag..)
Jeg hadde en utbytterik veiledning med Dagrun i lunchen! Jeg gleder meg sånn til å ha henne som veileder!
De andre hadde snakket sammen i lunchen om at arbeidspresset på modul 3 er ganske stort. Dette ble nevnt for Susanne i morgentimen vi hadde med henne, og Norunn og Susanne har allerede tatt oss på alvor og kalt inn til et samarbeidsmøte til torsdag.
Det var fint!
Det kan være nyttig med en oppsummering og en "underveis-evaluering" så vi overlever denne modulen på en god måte!

mandag, november 06, 2006

Film med Arne Engelstad, 31.10.2006. Modul 3.

Vi fikk utdelt artikler som skal danne teorigrunnlaget for det vi lærer om film i denne modulen. Arne Engelstad bad oss om å lese de utdelte pensumartiklene til den neste forelesningen vi skal ha med ham. Det var greie artikler å lese, men kan vi virkelig bruke dem som pensum, tro? Noen av tekstene er kanskje introduksjonstekster?
De to første artiklene var gjentagelser av noe av det Engelstad tok opp i forelesningen, så de gikk det raskt å lese. Jeg hadde mest nytte av de to siste artiklene, for der lærte jeg nytt ved å lese om begrepet intermedialitet som Hans Lund skriver om. (INTERART-boka til Engelstad har jeg lest med glede tidligere, så det utdraget var kjent stoff for meg !)

Intermedialitet er på en måte en multimodal kompetanse i et samfunn der informasjonene når oss uten å ha de samme fagdelingene som tidligere. Intermedialtiet er når flere kunstarter sammenstilles for å kaste lys over et tema, eller at en tar opp et tema i flere kunstarter for å se om nye perspektiver dukker fram. Jeg tenker meg at et intermedialt blikk på temaer sett fra flere kunstarters synsvinkel kan tilføre nye perspektiver til både delene og helheten. (Universitetet i Lund har arbeidet mye med dette).

Engelstad snakket videre om auditive, visuelle og verbale systemer i film, og hva disse systemene kan være godt for:
Auditive (musikk) – tegn som ikke har referanse til virkeligheten. Vanskeligere å referere til.
Visuelle - ikoner
Verbale - symboler (semiotiske tegnsystemer)

Klippingen gjør at syntaksen i filmen blir annerledes enn rein, valgt tekst.
Vi lærte om dokumentarismen som sjanger. Skille mellom fiksjon og virkelighet. Fortellingen kommer inn i fagtekstene. Grenselandet mellom fiksjon og virkelighet.

OPPGAVE TIL OSS STUDENTER: lag skisse til en dokumentarfilm (se eget ark) (F.eks: Sanitærforholdene ved HIVE, Å være pedagogisk student ved Høgskolen i Vestfold…o.s.v…)
Å si noe om virkeligheten / hevde at man sier noe om virkeligheten.
Dramaturgi – narrativ! Flette inn intervjuer hvis man vil?
(Blikkretning, det du ser på, reaksjonen…POV = point of view. Slike fagtermer skal vi bruke i oppgaven!

Vi skal skrive en synopsis/pitch i prosa – veldig kort beskrivelse av filmen. Manuset beskriver hver scene i filmen + storyboard til slutt. Målet er at vi skal filme denne lille filmen etter forelesningen med Pelle!

Vi lærte om virkemidler i filmen:
Historisk tid – en kan ikke fortelle alt som skjer hvert sekund
Seleksjon – en må gjøre utvalg
Kombinasjon – en setter sammen ”biter” av en historie på en måte som gjør at man synes at det henger sammen (f.eks Bjørnsons: Faderen). Kombinasjonen blir til sammen til narrativ tid/fortellingens tid. Man kan velge om man vil ha kronologi eller hoppe i tid.

Elliptisk: å hoppe over noe/tidsforkorte.
Ellipse er ”brått og brutalt” tidshopp uten referat i mellom!

Filmens byggeklosser kan vises ved å se hva tilsvarende begreper kalles i bok og film::
BOK - FILM
Ord – bilde ( 24 bilder i sek. = levende bilder)
Setning – innstillinger/klipp
Avsnitt – scene (enhet i tid og rom)
Kapittel – sekvens

Et eksempel på en scene:
1. EKST. Anleggsplassen, HNÆ (halvnær)
2. EKST. (ekstriørscene) Anleggsplassen, UTO
3. EKST Herman HTOT. OVERVINKLET
4. EKST. FAREN. TOT. UNDERV. HERMANNS POV

Kuleshov – laget flere småfilmer bestående av to klipp: 1)grøtskål + skuespiller 2)”død”mann + skuespiller 3) halvnaken dame + skuespiller : og viste med disse småfilmene at man tolker et bilde ut fra konteksten.

Det er mye man kan gjøre med klipping i bevegelse som fører til at man ser likhet i motiv eller innhold:
1)Likhet i motiv på hver side av klippet. (To scener: interiørscene og eksteriørscene)
2)Seerens oppmerksomhet er i bildet
3)Lydbro, slik at seeren blir forberedt på hva som kommer.
4)Likhet i bevegelse mellom to klipp

Dette kan sammenlignes med ”klipping” i språk ved hjelp av koherens:
Mor stod på stasjonen. Hun hadde stått der lenge.

Eksemplene Engelstad viste oss lærte oss litt om filmterminologi:
Vi så på eksempler fra filmen ”FAME”:
Sirkler og lydbroer i FAME + likhet i bevegelse

Klipping i film:
1. Vi klipper for å skape sammenheng.
2. Klippe for å forkorte tid
3. Klippe for å skape metaforer.

Perseptuelt subjektivt kamera:
blikkretning
det vedkommende ser på
reaksjonsbilde

Konseptuelt (ide) subjektivt kamera
vise tanker og ideer

Kameravinkel: fugleperspektiv, overvinklet, normalperspektiv, undervinklet, forskeperspektiv.

Bildeutsnitt: Her kan man velge hva man vil ha: ultra totalt, total, halvtotal, halvnær, nær, ultranær.

PITCH - handlingsreferat
SYNOPSIS – kort novelle
TREATMENT – lang novelle
DREIEBOK, FILMMANUS - skuespillertekst
STORYBOARD

Videre er det tid for å tenke ut en handling til filmen vi har fått i oppgave å lage! Jeg tror det tar en del tid til å skrive manus. Manus har jeg ikke laget før, og ett minutts film blir nok til en del ord og forklaringer i planleggingsfasen. Jeg er spent på å gjøre meg erfaringer om hvorvidt jeg klarer å følge et slikt manus når filmingen finner sted, eller om filmen blir ganske annerledes enn på planleggingsstadiet. Intervjuet i modul 2 (10 minutters intervju) tok det et par kvelder å transkribere, mon tro om tidsberegningen kan overføres til filmskapingens verden?
OK, jeg stålsetter meg for å dele oppmerksomheten min mellom flere ”pågående” prosjekter samtidig! Det går nok bra!
Jeg tenker meg egentlig at jeg kan kombinere filmoppgaven og hovedprosjektet ved å lage en film som kan være en eksempelfilm for slikt elever i videregående kan gjøre i temabasert undervisning. Jeg skal lage et læremiddel fra realismen og naturalismen, og da må det være mulig å lage en "eksempelfilm" der jeg "setter problemer under debatt" !?

Akkurat nå skal jeg innrømme at jeg er utålmodig etter å få bruke tid på å arbeide videre med hovedprosjektet mitt. Terje Høiland gav meg en god idé som førte til at jeg prøver ut WIKISPACES som et mulig verktøy for nettlæremiddelet om realismen og naturalismen. Jeg har fått god starthjelp av arkitekt-fetteren min i helgen som var. Hjelpsom familie er det godt å ha, for min tekniske uvitenhet når det gjelder både programmering og design er en hemsko i blant.
Vi får tro at jeg lærer mye av denne prosessen.
Dette er spennende arbeid!

søndag, oktober 29, 2006

Retorikk og skriving – redigeringsfasen, 26.10.2006. Modul 3

Forelesningen dreide seg om skrivemåter, forfatterstemme og andre utfordringer for fagskribenter. Geir Winje var gjesteforeleser igjen, og det var flott at han var villig til å fortelle oss om sin egen bokproduksjon. Jeg fikk en opplevelse av alle valgene som det er viktig å ta når fagtekster skal skrives. Helt fra ordvalgsnivået og til valg som dreier seg om hvordan stoffet skal framstilles. Jeg lærte at det er viktig å være bevisst det inntrykket man gir av fagstoffet gjennom valget av språk og framstillingsmåte.
Skrivemåten gjenspeiler også strømningene i tiden:

I førmoderne tid var sannheten gitt. Tankene i tiden hadde fokus på det kollektive. Autoriteten var Gud og Bibelen.

I moderne tid var det snakk om individualitet og identitet. Leksikon var den ”nye” ideallitteraturen. Framskrittene var mange og viktige. Sannheten ble opplevd som funnet.

I postmoderne tid finner vi plural identitet der sannheten er diskutabel.

Vi hadde en god følelse av å ha lært MYE, og Geir hadde en god følelse da han var ferdig med forelesningen. Kan det da bli bedre? Neppe...

Senere på dagen diskuterte vi oss gjennom ulike perspektiver og ulike valg når det gjelder fagskriving, og vi diskuterte Sissel Lie: Fri som foten, kapittel 15 og de siste kapitlene hos Jarvis: Praktiker-forskeren - udvikling af teori fra praksis (Se PowerPointene til Norunn på fronter under: "Fra lærer"!)

Til sist fikk vi tilbakemelding på synopsen til hovedprosjektet i modul 3. Det var konstruktiv, skriftlig tilbakemelding som jeg allerede har ”bakt inn” i synopsen min på en måte jeg fant hensiktsmessig nå når jeg skal begynne arbeidet med hovedprosjektet.

lørdag, oktober 28, 2006

Religiøs kunst med Geir Winje, 24.10.2006. Modul 3

Geir har en svært engasjerende foredragsstil der det ikke tar lang tid for oss tilhørere å forstå at han kan sine saker. Han er troverdig, ekte og modig i sitt forhold til religionsfaget! Jeg blir alltid faglig fasinert når kunnskapene bare triller ut av folk, og Geir er av et slikt folk! Vi lærte svært mye nyttig om måter å betrakte og analysere religiøs kunst på! Geir skisserte tre forskjellige analysemodeller for oss, avhengig av hva som er hensiktsmessig for det enkelte bildet. Først så vi nærmere på Panofskis analysemodell:

A.
Panofskis analysemodell:
Preikonografisk - ikon betyr bilde og grafisk betyr skrift. Før vi skjønner bildets skrift, så har vi et preikonografisk inntrykk av bildet.
Ikonografisk- her skjønner man hva bildet sier. En ”nøkkel” trengs der en skjønner hva bildet sier!
Ikonologisk- logos = orden, system, mening. Forstår tegnene i en logisk sammenheng. Totalforståelse (når totalforståelsen oppstår, så går man fra ikonografisk til ikonologisk forståelse)

Alle disse stadiene må anerkjennes. En trenger stadiene for å oppnå full forståelse, og for å kunne tolke et bilde på en helhetlig måte. Dette ”makes sense” for meg, for opplevelsen av å tilegne meg en utvidet bildeforståelse har jeg kjent mange ganger, senest da vi var på Haugar!

Leseren har ofte en preikonografisk oppfattning av et bilde, mens skapere har en ikonologisk oppfattning. Skaperen vet naturligvis ofte hva bildet betyr og inneholder.

B.
Tradisjonell analysemodell
1 Innhold/motiv
2 Form/virkemidler
3 Tematikk/budskapet

Obs! Denne modellen er ikke parallell til Panofskis modell, men kan brukes som en tilnærmingsmodell for å få til en fullverdig analyse!

Bilde-eksempelet vi så på her het: Sri Yantra, og Geir viste oss gradvis hvordan vi kan gå fra det preikonografiske og til det ikonologiske stadiet ved å forstå/tolke et bilde.

Günther Kress sier at: noen formale virkemidler er felles for mange land – noen er ulike. Rødt for blod, her er hvitt = sæd. Hindutro handler mye om Gud og Gudinner. Nesten all religiøs kunst er symmetrisk, så symmetri er et stikkord når det gjelder nesten all religiøs kunst. Verdiperspektivet er et virkemiddel i all religiøs kunst. Det viktigste er størst!
Høyre og lavere felt. Øverst = himmelsk, nederst = jordisk (hinsidig og dennesidig)

I løpet av forelesningen brukte og forklarte Geir flere begreper fra hinduismen og fra indisk kunstverden. Det var spennende og fremmedartet for meg som ikke vet stort om indisk kunst. Eksempler på slike begreper er:

Mantala = sirkeltegning
Taleshakra, hodeshakra

Det er vanlig å lese indiske bilder nedenfra og opp = det jordiske nederst og det himmelske øverst. Dette kan være annerledes i narrative bilder der leseretningen er fra venstre til høyre.

32 ruter = kosmos = bestanddelene en kunne tegne en Gud innenfor.
Matematikk og kunst henger sammen, da er vi på det ikonologiske nivået.

Sentrum, periferi, retning, oppe/nede, rammer
Rammer: firkantene står for det fysiske universet. Ofte ramme mellom menneskenes verden og Gudenes verden. Manglende ramme markerer kontinuitet, mens tydelig ramme representerer diskontinuitet, fordi tydelig ramme viser avstand mellom en verden og en annen.

C.
1) Religionsspesifikk dimensjon – en spesiell religion. Jesus eller Buddha. Elementer i bildet som bare har relevans for kristne. Religionsspesifikk tolkning

2) Religiøs dimensjon – flere innfallsvinkler, sett fra flere religioner. For eksempel ikoner som brukes av flere religioner (?)

3) Allennmenneskelig dimensjon – humanistiske innslag der verdier i samfunnet blir gitt uttrykk for (?)

Vi så på Arabisk kunst og inngangspartiet til en moské. Det var spennende å lære om!

Muslims kunst skal ikke ha noe sentralpunkt, i motsetning til indisk kunst.
Blikket må flakke, en skal ikke identifisere seg med Gud. En distanse mellom Gud og menneske skal opprettholdes. Det samme skjer når muslimske menn ber: de bøyer seg fram og legger hodet på marken og sier; Gud er større! (”Allah al akhbar”?)
En skal bli overveldet av at Guds storhet aldri tar slutt. En skal bli slått av Guds storhet etter møtet med slik kunst.

Min erfaring med arabisk kunst begrenser seg riktignok til en reise til Alhambra i Sør
Spania, men det var til gjengjeld en storslagen opplevelse. Hagene, salene, paviljongene og vannanleggene med rislende vann var virkelig en STOR opplevelse. Alhambra har vært utsatt for plyndringer og forfall. Troppene til Napoleon forsøkte å sprenge det i luften, MEN håndverket blender ennå. Der var det strålende flotte flislagte vegger, vannstråler, patioer med idylliske, geometriske vanndammer og gjennomskinnelig lysstråler i flere bygg. Virkelig ”et paradis på jorden” slik arabisk kunst prøver å illudere.

Orginalkunstnere finnes ikke i muslimsk kunst. Kunstneren blir borte i kunsten – den utføres slik den alltid har blitt utført.
Estetikken skal skape følelsen av at Gud er stor – ikke noe kunnskapsideal å finne her. Veggen skal ikke primært formidle kunnskap med fortellingene og narrativiteten vi finner i denne kunsten. Det gir naturligvis lærdom og utvikler forståelsen av veggen til det ikonologiske stadiet, men er ikke mål i seg selv. Å gi følelsen av storheten til Gud er noe av målet.

Måter å ”tolke” kunst på: minimalister og maksimalister. Dette snakket vi litt om.

Geir viste oss bilde av et arabisk Koran-manuskript
Vi finner mye planteornamentikk her og arabisk språk (gammelarabisk). Konsonantene er det lagt vekt på, men vokaltegn kommer i tillegg til de store konsonanttegnene. Rødt tegn for pustepause. (lyd, bilde, tekst). ”Bildet”/ skriftsiden er et studie verd i seg selv. Kanskje som multimodal tekst?
Visuell skjønnhet og harmoni. Orden og skjønnhetens Gud.

Forelesningen var nyttig når det gjelder å kunne forstå litt av alle sider ved billedanalyse, synes jeg. Bildet som pedagogisk tekst får stadig større mening for meg. Bilder representerer et språk som av og til bare oppleves og andre ganger trenger kontekst og forklaring for å gi større opplevelse. Denne forelesningen gav meg mange tanker jeg skal ta med meg videre.

lørdag, oktober 21, 2006

Haugar Vestfold Kunstmuseum, 19.10.2006. Modul 3

Omvisningen på Haugar var virkelig verd å glede seg til! Vi møtte en fantastisk entusiastisk kurator: Tone Lyngstad, som museet virkelig kan være stolt av å ha som medarbeider. Vi ble SÅ inspirert, og det er virkelig en fryd å høre på folk som kan sine saker og har sine meningers mot! Tiden gikk så altfor fort, og det var mange inntrykk å ta til seg når det gjaldt både kunnskap om formidling - og opplevelsen av kunsten vi fikk møte. Strålende at Tollef tok oss med hit! Denne opplevelse er jeg takknemlig for!

Jeg likte godt formidlingsperspektivet: "Kunst- og kunstformidling som pedagogisk tekst"

Utstillingene der var for tiden:

Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
og
Frans Widerberg: Svevere


Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
Aller først fortalte kurator Tone Lyngstad oss om hvilke tilnærmingsmåte hun valgte når århundreskiftets kunst skulle formidles. Hun begynte som oftest med NATURALISMEN for ungdomsskoleelever og videregående elever.
Hun snakket først om kunst påvirket fra antikken: der mennesker var framstilt som greske guder, og satte dermed tidsperioden "naturalismen" inn i en kontekst. Der kommenterte hun også hvordan innelys /utelys var malt.
Så viste hun bilder der idealiseringen etter hvert blir borte, og hun trekker elevenes oppmerksomhet mot:

Symboler og metaforer i bildet
Tematiseringen: liv – død
Kulturhistoriens aspekter

KOMPARATIV BILLEDANALYSE var et viktig stikkord for Tone Lyngstad! Da legger hun vekt på hva som preger de ulike bildene. Hva er likt/ulikt?

Wilhelm Wetlesen presenterte hun ved å fortelle at han hadde en reservert, konservativ form. Han var personlig religiøs. Utstillingen inviterte til tematisk å begynne med det å være barn ved århundreskifte. Museet samarbeidet med Fylkesarkivet, og hun viste fram bilder som hadde samme tematikk for å belyse Wetlesen. Dette fungerte som virksom pedagogisk metodikk for å lede mot en forståelse og en opplevelse av en svunnen tid.
Her viste hun fotografier som viste oss de triksene de gjorde bruk av når eksponeringstiden var lang: de avbildede ungene ble holdt fast av voksenhender som vi kunne se på bildet!
Vi fikk se at:
Gutter ble kledt som jenter opp til en viss alder
Bakgrunnen i bildene (ofte malerier av landskap eller lignende.)
Ungene ble kledd opp som små voksne

Framstillingsformen hennes ble narrativ. Den episke narrativiteten gjorde formidlingen ”levende”! Hvalfangst og hvalfangstmotiv kunne også bidra til nysgjerrighet på samme måten.
Komparativt var Tone inne på at Wetlesen må ha sett Harriet Backer (1845-1932) sine bilder, og har nok blitt påvirket av hennes måte å male lys og farger på. Backer var en stor kolorist i sin tid. Wetlesens bilde av sin mor viste klare likhetstegn med en av Harriet sine bilder.

Her er det på sin plass å bringe fram kvinneperspektivet! Harriet Backer fikk liten plass i kunsthistorien – mye mindre enn hun fortjener. Her er jeg hjertens enig med Tone i at elevene bør få impulser til å reflektere litt over kvinners stilling i århundreskiftets kunsthistorie! På dette punktet i forelesningen og omvisningen tenkte jeg at en kunstner og kunsthistoriker (praksis + teori) har et daglig virke der de er ”praksisforskere” både på barn og unges oppfattning av kunst og også på sitt eget formidlingsperspektiv og måter. Elevene møter en pedagogisk tekst i det de ser og hører, men overordnet møter de også en pedagogisk tekst når det gjelder det å lære å ferdes i et museum og i forhold til kunsten. Hvordan man opplever kunst, hvilke metoder en kan bruke for å bli bevisst alt kunst setter i gang i eget indre, synes jeg også er en pedagogisk tekst.

Vi møtte kirkebildet til Wetlesen der kirkespiret er tatt fram igjen etter at kunstneren hadde malt over det på lærretet. Her fikk vi en fin diskusjon om hva som er ”rett” i forhold til et kunstverk. Hvor langt kan man gå når det gjelder å avdekke saker og ting som kunstnerne har skjult? Når er kunsten ”orginal”?
Kirkebildet har en undergangsstemning, er naturalistisk inspirert og er redigert. Ei jernbanelinje er fjernet, og en trapp er tilføyd. Trappen kan være utgangspunkt for en diskusjon om dette at selvmordere og mordere ble båret over trappen og ikke inn den hellige porten. Datidens syn på tabuer kan diskuteres. Har vi tabuer i dag? O.s.v…
Rammene kan også diskuteres. Originale rammer eller rammer som passer til et museumsdesign? Her velges stort sett originale rammer!

Mimesis (et begrep fra antikken) ble brakt fram som en betegnelse på hva århundreskiftets malere gjorde: De oppsøkte gamle bilder og kopierte dem for å lære teknikker og lignende.
Så lærte vi noen begreper av Tollef og Tone: lasur, imparatur…og litt om måte å arbeide på. Kunstnere lot ofte elever male ”trivialitetene” mens kunstneren malte detaljene og de krevende partiene.
Så snakket vi om sekularisering av kunsten. Begrepet kjenner jeg igjen fra jeg studerte historie:

”sekularisering er betegnelsen på prosessene der et samfunn blir mindre religiøst. Historisk har dette betydd at religiøs eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner.” (Kilde: Wikipedia nettleksikon.)

Kunstverkene fikk en uavhengig stilling fra kirken. Kunstnere stilte ut bilder ute, og i ikke-offentlige kunstrom. Dette frigjorde kunsten fra offentlige oppdragsgivere, og perspektivet kunne endres. Renessansen og framover var tiden for sekulariseringsprosesser.

Kant ”dro i gang” kunstbegrepet, om det autonome kunstverket, slik vi kjenner det i dag!
Så snakket Tone litt om PRERAFAELISMEN – om et kunstsyn der de mente at Rafael ødela alt når han innførte affeksjonen i kunsten. Dette skulle jeg gjerne visst mer om…..
Kunsthistoriebegrepene mente Tone var viktige for elevene å lære seg litt om.

Bildet av de to søstrene så vi på der vekst, avstand, pubertet…fremmedgjøring, atskillelse var tema. Tematikken er fra klassisismen og renessansen.
Deretter flyttet vi oss til et bilde som heter: "Utenfor Paradismuren" der seksualitet, kristendom, kjønn og pubertet var tema. Bildet kan brukes som utgangspunkt for et skrivearbeid:

Hva skjer før dette bildet?
Hva skjer i bildet?
Hva skjer etter bildet? Med tilbakemelding/respons der elevene framfører teksten sin og snakker om kunstopplevelsen.

Senere så vi på et stilleben-bilde som heter: "Stilleben med maske". Dette bildet signaliserer at maleren henger med i sin samtid og vet om Picasso og hans afrikanske masker.

Frans Widerberg: Svevere
Denne utstillingen gjorde sterkt inntrykk på meg. Bildene satte i gang tanker relatert både til andres og til eget liv. Den reiste spørsmål som: Hva er vi opptatt av her i livet? Hva er viktig? Hva er ”virkeligheten”? Kunsten satte i gang fantasien. Jeg opplevde at fantasien i kunsten var forankret til et virkelig og ekte følelsesliv.
Tematisk var bildene innom politiske protesttemaer, brudd på menneskerettigheter, romantikk, kjærlighet, isolasjon, tosomhet/ensomhet, pasifisme kontra kamp, mellommenneskelige temaer, konflikter, og filosofiske spørsmål som "det ondes problem". Å forstå, gi mening og bidra til å bygge broer mellom mennesker med ulike ståsted har jeg alltid brent for. Det å forstå andre, gjøre seg forstått – å se og bli sett oppfatter jeg som viktige elementer i hverdagen. Jeg følte at Widerberg ”traff” noe i meg som harmonerer med livstilnærmingen min!

Widerberg bruker sterke komplementærfarger:
Gult som lager synteser
Blått for kosmos
Rødt for materie, og han har en modernistisk og en romantisk tilnærming i kunsten.

Her så jeg at mulighetene for formidlingsperspektiv er mange. Folk har ulik menneskelig bagasje å møte bildene med. Ungdom tror jeg vil få nyttige og berikende opplevelser ved å ”ta imot” bildene til Widerberg. Særlig tror jeg rommet med bilder knyttet til seksualiteten kan starte nyttige refleksjoner hos folk. Hva beriker og hva undertrykker?

Alt i alt var dette en lærerik dag der jeg fikk flere og nye metodiske og didaktiske ideer om formidling som pedagogisk tekst. Didaktisk synes jeg tanker om tematikk og ideologi var viktige i formidlingen. Hva sier man til elevene gjennom å sette søkelys på utvalget av temaer? Prosessen og refleksjonene er mål i seg selv, men overordnet mål må være å klare å berike elevene med erfaringer som kan føre til at hver og en blir til et menneske med respekt for kultur og kulturuttrykk, miljø og medmennesker. Som lærer er det flere av de metodiske ideene vi var innom som jeg har mange erfaringer med, og som jeg har internert i egen praksis. Kunstfaget kan jeg ikke så mye om, så DET var det lærerikt å få et glimt inn i. Samtidig bar tilnærmingen med seg nye perspektiv som er kilde til entusiasme i dette studie – og helt sikkert i lærerpraksisen min også :-)