Retorikk og forord. Forelesning 19.jan. med Dagrun Skjelbred

Det var retorisk teori som var temaet i dag. Retorikk syntes jeg var artig da jeg hadde om dette på mellomfaget i norsk for noen år siden. Det er så mangt en kan bruke retorikk til: forberedelse og utøvelse av taler, analyse av sakprosatekster, et verktøy når en skal skrive tekster selv og ikke minst en teknikk for alle framføringer (foredrag, intruksjoner o.l.)
Vi hadde en arbeidsøkt der vi jobbet med FORORD. Disse forordene skulle vi si noe om ved hjelp av retorisk teori. Jeg oppdaget at retorisk teoi kan være et egnet verktøy for å "avsløre" et forords kvaliteter. Vi fikk fine og lærerike diskusjoner på den gruppa av medstudenter jeg satt sammen med! Maktprespektivet fra artikkelen til Kjell Lars Berge: Hvor er makten i teksten? tok vi også med oss i tankene da vi vurderte forordene.
Berge sin artikkel var forresten veldig lærerik å lese! Jeg var litt forvirret med en gang, fordi han startet artikkelen med et konkret eksempel. Jeg fikk ikke fatt i hva eksempelet skulle vise oss lesere sånn med en gang. Da jeg etterhvert forstod at han brukte teksten sin til å presentere maktperspektivet i starteksempelet, ble det spennende å lese videre. Som leser ble jeg med på en "jakt" etter skjulte maktperspektiv i eksempelteksten, og samtidig så jeg noen av metodene enkelte assymetriske tekster gjør seg nytte av. Meget interessant!
Entymemer/syllogismer kunne jeg ikke særlig mye om ...fint å lære!

KAIROS. Dette med at retorisk kommunikasjon er virksom ved en bestemt anledning og på et bestemt tidspunkt er interessant! Øyvind Andersen skriver i: I retorikkens hage at "...talen ikke kan være god hvis den ikke høver til situasjonen, har en passende språklig form og er levende og ny"(sitat fra Isokrates s. 23). Kairos har en mangfoldig bruk på gresk. Dette vil jeg sette meg litt mer inn i........

Ja, så gjenstår å skrive om et par forord slik Dagrun bad oss om. Det skal jeg da få gjort når hjemmesiden er på plass...