Haugar Vestfold Kunstmuseum, 19.10.2006. Modul 3

Omvisningen på Haugar var virkelig verd å glede seg til! Vi møtte en fantastisk entusiastisk kurator: Tone Lyngstad, som museet virkelig kan være stolt av å ha som medarbeider. Vi ble SÅ inspirert, og det er virkelig en fryd å høre på folk som kan sine saker og har sine meningers mot! Tiden gikk så altfor fort, og det var mange inntrykk å ta til seg når det gjaldt både kunnskap om formidling - og opplevelsen av kunsten vi fikk møte. Strålende at Tollef tok oss med hit! Denne opplevelse er jeg takknemlig for!

Jeg likte godt formidlingsperspektivet: "Kunst- og kunstformidling som pedagogisk tekst"

Utstillingene der var for tiden:

Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
og
Frans Widerberg: Svevere


Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
Aller først fortalte kurator Tone Lyngstad oss om hvilke tilnærmingsmåte hun valgte når århundreskiftets kunst skulle formidles. Hun begynte som oftest med NATURALISMEN for ungdomsskoleelever og videregående elever.
Hun snakket først om kunst påvirket fra antikken: der mennesker var framstilt som greske guder, og satte dermed tidsperioden "naturalismen" inn i en kontekst. Der kommenterte hun også hvordan innelys /utelys var malt.
Så viste hun bilder der idealiseringen etter hvert blir borte, og hun trekker elevenes oppmerksomhet mot:

Symboler og metaforer i bildet
Tematiseringen: liv – død
Kulturhistoriens aspekter

KOMPARATIV BILLEDANALYSE var et viktig stikkord for Tone Lyngstad! Da legger hun vekt på hva som preger de ulike bildene. Hva er likt/ulikt?

Wilhelm Wetlesen presenterte hun ved å fortelle at han hadde en reservert, konservativ form. Han var personlig religiøs. Utstillingen inviterte til tematisk å begynne med det å være barn ved århundreskifte. Museet samarbeidet med Fylkesarkivet, og hun viste fram bilder som hadde samme tematikk for å belyse Wetlesen. Dette fungerte som virksom pedagogisk metodikk for å lede mot en forståelse og en opplevelse av en svunnen tid.
Her viste hun fotografier som viste oss de triksene de gjorde bruk av når eksponeringstiden var lang: de avbildede ungene ble holdt fast av voksenhender som vi kunne se på bildet!
Vi fikk se at:
Gutter ble kledt som jenter opp til en viss alder
Bakgrunnen i bildene (ofte malerier av landskap eller lignende.)
Ungene ble kledd opp som små voksne

Framstillingsformen hennes ble narrativ. Den episke narrativiteten gjorde formidlingen ”levende”! Hvalfangst og hvalfangstmotiv kunne også bidra til nysgjerrighet på samme måten.
Komparativt var Tone inne på at Wetlesen må ha sett Harriet Backer (1845-1932) sine bilder, og har nok blitt påvirket av hennes måte å male lys og farger på. Backer var en stor kolorist i sin tid. Wetlesens bilde av sin mor viste klare likhetstegn med en av Harriet sine bilder.

Her er det på sin plass å bringe fram kvinneperspektivet! Harriet Backer fikk liten plass i kunsthistorien – mye mindre enn hun fortjener. Her er jeg hjertens enig med Tone i at elevene bør få impulser til å reflektere litt over kvinners stilling i århundreskiftets kunsthistorie! På dette punktet i forelesningen og omvisningen tenkte jeg at en kunstner og kunsthistoriker (praksis + teori) har et daglig virke der de er ”praksisforskere” både på barn og unges oppfattning av kunst og også på sitt eget formidlingsperspektiv og måter. Elevene møter en pedagogisk tekst i det de ser og hører, men overordnet møter de også en pedagogisk tekst når det gjelder det å lære å ferdes i et museum og i forhold til kunsten. Hvordan man opplever kunst, hvilke metoder en kan bruke for å bli bevisst alt kunst setter i gang i eget indre, synes jeg også er en pedagogisk tekst.

Vi møtte kirkebildet til Wetlesen der kirkespiret er tatt fram igjen etter at kunstneren hadde malt over det på lærretet. Her fikk vi en fin diskusjon om hva som er ”rett” i forhold til et kunstverk. Hvor langt kan man gå når det gjelder å avdekke saker og ting som kunstnerne har skjult? Når er kunsten ”orginal”?
Kirkebildet har en undergangsstemning, er naturalistisk inspirert og er redigert. Ei jernbanelinje er fjernet, og en trapp er tilføyd. Trappen kan være utgangspunkt for en diskusjon om dette at selvmordere og mordere ble båret over trappen og ikke inn den hellige porten. Datidens syn på tabuer kan diskuteres. Har vi tabuer i dag? O.s.v…
Rammene kan også diskuteres. Originale rammer eller rammer som passer til et museumsdesign? Her velges stort sett originale rammer!

Mimesis (et begrep fra antikken) ble brakt fram som en betegnelse på hva århundreskiftets malere gjorde: De oppsøkte gamle bilder og kopierte dem for å lære teknikker og lignende.
Så lærte vi noen begreper av Tollef og Tone: lasur, imparatur…og litt om måte å arbeide på. Kunstnere lot ofte elever male ”trivialitetene” mens kunstneren malte detaljene og de krevende partiene.
Så snakket vi om sekularisering av kunsten. Begrepet kjenner jeg igjen fra jeg studerte historie:

”sekularisering er betegnelsen på prosessene der et samfunn blir mindre religiøst. Historisk har dette betydd at religiøs eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner.” (Kilde: Wikipedia nettleksikon.)

Kunstverkene fikk en uavhengig stilling fra kirken. Kunstnere stilte ut bilder ute, og i ikke-offentlige kunstrom. Dette frigjorde kunsten fra offentlige oppdragsgivere, og perspektivet kunne endres. Renessansen og framover var tiden for sekulariseringsprosesser.

Kant ”dro i gang” kunstbegrepet, om det autonome kunstverket, slik vi kjenner det i dag!
Så snakket Tone litt om PRERAFAELISMEN – om et kunstsyn der de mente at Rafael ødela alt når han innførte affeksjonen i kunsten. Dette skulle jeg gjerne visst mer om…..
Kunsthistoriebegrepene mente Tone var viktige for elevene å lære seg litt om.

Bildet av de to søstrene så vi på der vekst, avstand, pubertet…fremmedgjøring, atskillelse var tema. Tematikken er fra klassisismen og renessansen.
Deretter flyttet vi oss til et bilde som heter: "Utenfor Paradismuren" der seksualitet, kristendom, kjønn og pubertet var tema. Bildet kan brukes som utgangspunkt for et skrivearbeid:

Hva skjer før dette bildet?
Hva skjer i bildet?
Hva skjer etter bildet? Med tilbakemelding/respons der elevene framfører teksten sin og snakker om kunstopplevelsen.

Senere så vi på et stilleben-bilde som heter: "Stilleben med maske". Dette bildet signaliserer at maleren henger med i sin samtid og vet om Picasso og hans afrikanske masker.

Frans Widerberg: Svevere
Denne utstillingen gjorde sterkt inntrykk på meg. Bildene satte i gang tanker relatert både til andres og til eget liv. Den reiste spørsmål som: Hva er vi opptatt av her i livet? Hva er viktig? Hva er ”virkeligheten”? Kunsten satte i gang fantasien. Jeg opplevde at fantasien i kunsten var forankret til et virkelig og ekte følelsesliv.
Tematisk var bildene innom politiske protesttemaer, brudd på menneskerettigheter, romantikk, kjærlighet, isolasjon, tosomhet/ensomhet, pasifisme kontra kamp, mellommenneskelige temaer, konflikter, og filosofiske spørsmål som "det ondes problem". Å forstå, gi mening og bidra til å bygge broer mellom mennesker med ulike ståsted har jeg alltid brent for. Det å forstå andre, gjøre seg forstått – å se og bli sett oppfatter jeg som viktige elementer i hverdagen. Jeg følte at Widerberg ”traff” noe i meg som harmonerer med livstilnærmingen min!

Widerberg bruker sterke komplementærfarger:
Gult som lager synteser
Blått for kosmos
Rødt for materie, og han har en modernistisk og en romantisk tilnærming i kunsten.

Her så jeg at mulighetene for formidlingsperspektiv er mange. Folk har ulik menneskelig bagasje å møte bildene med. Ungdom tror jeg vil få nyttige og berikende opplevelser ved å ”ta imot” bildene til Widerberg. Særlig tror jeg rommet med bilder knyttet til seksualiteten kan starte nyttige refleksjoner hos folk. Hva beriker og hva undertrykker?

Alt i alt var dette en lærerik dag der jeg fikk flere og nye metodiske og didaktiske ideer om formidling som pedagogisk tekst. Didaktisk synes jeg tanker om tematikk og ideologi var viktige i formidlingen. Hva sier man til elevene gjennom å sette søkelys på utvalget av temaer? Prosessen og refleksjonene er mål i seg selv, men overordnet mål må være å klare å berike elevene med erfaringer som kan føre til at hver og en blir til et menneske med respekt for kultur og kulturuttrykk, miljø og medmennesker. Som lærer er det flere av de metodiske ideene vi var innom som jeg har mange erfaringer med, og som jeg har internert i egen praksis. Kunstfaget kan jeg ikke så mye om, så DET var det lærerikt å få et glimt inn i. Samtidig bar tilnærmingen med seg nye perspektiv som er kilde til entusiasme i dette studie – og helt sikkert i lærerpraksisen min også :-)