Bilder og bildekunst med Tollef. 12.10.2006.Modul 3

Med tanke på det utvidede tekstbegrepet er bilder også tekst. Multimodale tekster er også pedagogiske tekster. Jeg gledet meg veldig til denne forelesningen til Tollef, for bilder og bildekunst har jeg alltid hatt en drøm om å få vite mer om! Jeg ble ikke skuffet, og i mitt kunsthistoriske mørke opplever jeg det straks litt kunskapsmessig lysere.....

Billedkunstbegrepet
Billedkunstbegrepet – hva er det? Vi fikk en oversiktlig og god kjøreplan for dagen. Hovedvekten lå på det norske, og vi ble kjent med litt om de internasjonale forbildene for den norske billedkunsten.

Med sjumilsstøvler gjennom kunsthistorien
-begrepene kunsten bruker:
Jeg velger å gjengi noe av det vi lærte her i prosessloggen, for å friske det opp i eget minne. Kan hende jeg da husker det bedre framover!

Bilder ble ikke betraktet som kunst før på 1700-tallet. Kunstnerne så på seg selv som utøvere av et yrke.
Michelangelo og medkunstnere har ikke sett på seg selv som rene kunstnere, slik vi ser på kunstnere i dag. Litt opphøyet ble kunstneren etter hvert. De ble sett på som noen som bar en ånd, eller hadde et uttrykk med seg.
Kirken og overklassen hadde vært bærere av kunsten, de var bestillerne, men etterhvert frigjør kunstnerne seg fra det.
I Norge kom dette noe senere enn i Europa forøvrig - som mye annet fordi vi ligger i utkanten av Europa. Her i Norge begynte kunstnerne å frigjøre seg på 1800-tallet. I 1814 kom grunnloven og da behøvde et selvstendig land folkekunsten. Behovet for en nasjonal identitet førte med seg en utvikling av kunsten.
Håndtverks-tradisjoner gikk fra slektsledd til slektsledd – folklore.

Dahl var en håndverksmaler som bodde i Bergen. Han tok maleroppdrag fordi det ikke fantes foto. Han malte steder/landskaper. Han var den første som fikk funksjonell utdanning fra utlandet. (Dresden) Han ble professor, og etter hvert fikk han norske elever.
Bildene hadde en romantisk tilnærming. Han jobbet med utgangspunkt i en "sett" ramme. Han tok skisser, og malte bildene hjemme i sitt atelie. (Noen roper i ettertid om at arbeidsmetoden gjør bildene til diktning og ikke ordentlig landskapsmaling!)
Dahl representerer en opptakt til romantikken.

Eks.bilde: fra Stalheim. Stort bilde der en nesten kan ”gå” inn i forgrunnsbildet. Bildet er påkostet og overdrevet (- først nå har vi så store sætre)
Bygger rom i forgrunnsbildet. Henger på Nasjonalgalleriet....

NASJONALISME – ROMANTISK NASJONALISME (IMITASJONSTEORI)
Brudeferden i Hardanger, en del av vår sosiale arv av malerne Gude og Tidemann.
De dro til Dusseldorf, og dette skapte opprør hos Dahl fordi han mente at Dusseldorf lærte elevene å bruke ”brent jord” - en maleteknikk som fikk bildet til å se litt brunaktig ut.
I Dusseldorf var det stilleben-, landsskaps-, portett/figur-malere. Veldig spesialisering.

Gude malte landskap.
Tidemann malte figurene.

Maleundervisningen var delt opp i landskapsklasse, portrettklasse o.s.v. på den tiden!

Brudeferden er høynasjonalromantikk! En idyll av gårdstun, stavkirke, vakre klær, optimalt landskap o.s.v.
Glatt, fernisert, utpenslet..

Den norske tegneskole i Kristiania dukket opp på slutten av 1800-tallet. Hovedvekten av malerne ville i landskapsklassen.

1880-årene. REALISME / NATURALISME
Mor med sovende barn av Christian Krogh - nå forlater vi borgerskapet.
Bildet hadde ingen kundegruppe. Politisk kunst. Lys, - farger i mørke. Realismen. Viste virkeligheten slik den var. Vekket avsky når det ble vist. Kunstnerne startet egne organisasjoner. Kunstnerne ønsket å etablere egne institusjoner.
Her kom også "jentene" på banen. En kunne ikke være gift kvinne og malerinne.

Harriet Backer – en av de viktigste koloristene.

Lys og farge lærte hun av impresjonistene. Mange impresjonister tok med malersakene ut for å fange lys osv.
Skagenmalerne – engasjement og politisk kunst.

EKSPRESJONISME - EKSPRESJONSTEORI
Edvard Munch – vinternattbilde fra Ekly. Mennesket har et ytre og et indre bilder.
Munch malte de indre bildene. Han var oppvokst i Kristiania. Faren var lege og idealist og hjalp de som trang det. Han vokste opp ved det som er Blitz-huset i dag, med mye sykdom – morens og søsterens død – dette preget Munch. Han fikk et anstrengt forhold til kvinner.
Van Gogh, Matisse = modernismens far.
Munch lagde et helt nytt uttrykk som ”lever” enda. Bjarne Melgård utforsker homoseksualitet osv.

MODERNISMEN
Modernismens far Matisse, Paul Sussan(?). (Le foe = de ville, ble de kalt i Frankrike) Dykning av linjer, flater, farger. Minimalistisk stil. Bryter ned det virkelige.
Egen skole ble opprettet i Paris.

1909 - kom Det kongelige norske kunstakademi, Statens kunstakademi

Van Dinsk : Det non-figurative
Monread: sceneimprealistisk bilde – til forenkling og transformasjon.
Flater, farger. En betraktningskonstruksjon som vi skal reagere på slik de framstår. (ikke vurdere intensjon og lignende.) Et rendyrket billedspråk.


BILDEANALYSE

BESKRIVE – form, komposisjon
TOLKE – tolke det man ser eller bruke en modell:
se på verket selv
se ut fra intensjon
se ut fra sammenhengen (konteksten)

(Jeg tenker her på Kress & van Leeuwens: Reading Images. Der snakker de også om det gitte og det nye – det nye befinner seg ikke alltid på høyre side av bildet?!!!)

Jeg ser at Tollef sin presentasjon av bildeanalyse er enkel og oversiktlig og fungerer som gode retningslinjer. Litt likt det vi fikk erfare med Arne Engelstad i modul 1; der vi skrev analyse av hvert vårt bilde og framførte denne analysen.

Vi så videre på bilder av:

Per Krogh: ikke så seriøst, lekent, utvungent.

Arne Ekeland: seriøs ”arvtager” etter Munch. Veldig rød politisk. Fikk derfor ikke anerkjennelse

Kay Fjell: samme som Arne Ekeland…bygger lang komposisjon. En mangetydig fortelling – et narrativt bilde. Poetisk og flertydig.

Jacob Weideman: skogbunnbilder, jord, horisont, tius i forenklingen?

En måte å se begrepene på er at:
Abstraherte bilder har utgangspunkt i en virkelighet.
Non-figurative bilder har ikke utgangspunkt i virkeligheten.

OPPLEVELSES- OG RESEPSJONSTEORIER
Rom og tid – bevegelse - deltagelse

De Champ – ready mates – et pissoar som han stilte ut i galeriet. Stedet bildet vises blir tillagt vekt. Konteksten er viktig.

Preformance, rom, installasjoner. Henvender seg til betraktren. Betrakteren er i verket – kunstneren er ikke et medium men sier bare det andre ville ha sagt.
Meddeltagelse – bilder lages i en sekvens av tid.

Hvem bestemmer hvilke kunst som skal være levedyktig? Hvem har intitusjonsmakten? Teoretikerne, filosofene…
Institusjonskritikk, samtidsinstitusjoner…
Jeg har funnet innføringsboka til Søren Kjørup: Kunstens filosofi - en indføring i æstetik. Den har jeg lyst til å lese! Boken viser litt av den rikdommen vi har både i måten å tenke på kunst på, og den omhandler også tanker omkring den opplevelsen og innsikten kunsten gir oss.

Tips fra Tollef om bøker som er greie innføringsbøker og som gir et godt overblikk:
Gunnar Danbolt: Blikk for bilder
KUNSTBOKA – bilder av kjente kunstnere
Grøgård: Kunstnere om kunst.

Hva gjør vi når skapende virksomhet stopper opp:
Trer tilbake
Studerer andres arbeid
Går på utstilling

Analyserer eget…..

Materiale, verktøy, redskaper – nyttig enkel skisse for skapende arbeid.
Ide, form og materiale er en sirkulær prosess som utvikler teori og ferdigheter og poesi. Man blir gradvis fortrolig i emnet. Da jobber man med hele kroppen.
Førbegrepslig bevissthet – før det sitter i kroppen. Hvordan kan en få tak i det underbevisste å få ført det over til bevisst tanke?

Tyst – taus kunnskap.
Kunnskap er av en slik type som bare kan overleveres fra en kunstner til lærlingene, også uten ord. Dette fant jeg mer om i Jarvis: Praktikerforskeren!

Kognitiv
Ferdighetsutvikling } her kan man lage taksonomier


Kristian Nordberg Schults – snakker om de tre grunnleggende forståelsesformer: praktisk, teoretisk og poetisk
Hva er den poetiske dimensjonen?
Holdningsutv./ poetisk (være var, sanse, oppleve/oppfatte)

Selvdisiplin er viktig for en kunstner – det å gå til arbeidet er viktig for å sette i gang kreative skapende evner.

Vi så deretter på nettsteder som er læremiddelorientert. Filmen "Delt og sammen" så vi. Det var lærerikt og artig!

Så snakket vi om hva en hovedoppgave inneholder:
En hovedoppgave har en innledende del der en kan skape nysgjerrighet, vise faglighet, avgrense.
Teori
Metode

Praktisk forskning er å forske gjennom å skape noe!