Kvantitative forskningsmetoder, 16.mars

Litt tørt, kanskje litt kjedelig og mange tall, tenkte jeg før forelesningen.

Overraskende spennende, mange muligheter og et nyttig verktøy, tenker jeg etter forelesningen.

Kvantitative forskningsmetoder byr på mange muligheter for å finne fram til anvendbare data, og det var kjekt å få vite litt om at det finnes PC-program som gjør det lettere å bearbeide innhentet data, og 'enkle' formler en kan bruke for å lage slutningsstatistikk ( si noe om signifikans) og å teste hypoteser.
Vi begynte med å se på hva 'vitenskap' er - det å skape viten - begrepet betegner både hvordan man forklarer/fortolker/forutsier noe om virkeligheten, prosessen man skaper viten i (kvantitativ og kvalitativ kunnskapsproduksjon), og selve den foreliggende kunnskapen. Vitenskapsfilosofi - en filosofisk disiplin - fokuserer på vitenskapens natur og forutsetninger, og på samfunnsmessige og sosiale funksjoner.
De vitenskapsteoretiske begrepene snakket vi litt om. (Empirisme, positivisme, logisk empirisme, hermeneutikk...)

Thomas Moser var engasjert, entusiastisk og dyktig OG ARTIG å lytte til! Mest av alt satte jeg pris på at han kunne stoffet så godt at han raskt knyttet det til våre nysgjerrige spørsmål. På den måten holdt han vår entusiasme og faglige nysgjerrighet oppe. Han hadde dessuten eksempler 'på rede hånd' i den uuttømmelige (føltes det som!) databasen han hadde lagt seg opp etter lang tids arbeid med spørreundersøkelser og praktiske forsøk. Den røde tråden i forelesningen var der hele tiden likevel.
Det å knytte eksempler til teorien, var svært nyttig for min forståelsen av stoffet, synes jeg. Jeg likte også at Dagrun og Thomas åpenbart hadde samordnet stoffet litt. Det vi lærte kjentes som en riktig, faglig videreføring av Dagruns tidligere forelesning.

Vi var inne på de ulike vitenskapstradisjonenes metodevalg: de naturvitenskapelige tradisjoner der kvantitativ metode er anerkjent, og samfunnsvitenskapene + humaniora der kvalitative metoder er anvendbare. Metodetriangulering (jmf. Dagrun) er ofte vanlig i vitenskapelige arbeider. Det kan være viktig å stille seg spørsmålene: Vil jeg finne samme resultat ved hjelp av flere metoder? Vil flere metoder kunne nyansere funnene?.
Nyttig var det også å se på problemstillinger som ville lede til ulikt metodevalg!

Usikkerhetene i enhver metode er det viktig å være klar over. Gir spørsmålene (indikatorene) i en spørreundersøkelse svar på det vi ønsker å si noe om? Kunne spørsmålene vært annerledes? Mer varierte? o.s.v.....
Resultatene innebærer også usikkerhet: Er det alternative forklaringer for funnene? Hvordan er begrepene operasjonalisert? Hvilke kontekst er resultatene gyldig i?

Jeg ble mer bevisst på at det er mange valg en skal vurdere godt og nøye før forskningen settes i gang, fordi valgene styrer prosessen:

litteraturutvalg - forskningsdesign - teorivalg - metodevalg

Hva er man ute etter, og med hvilken hensikt/nytte? Etiske spørsmål bør vurderes! Hvem, eller hva, undersøker man for å få svar på problemformuleringen? Hvem/hva er mest hensiktsmessig å velge?
Målenivåer, nøkkelbegrep, begrepsvaliditet, indikatorer og operasjonalisering er ennå begreper som 'svever' litt for meg. Jeg har lest teorien som forteller hva dette betyr, men (som med mye annet) tror jeg at slike begrep får en bredere betydning i min bevissthet først når jeg har arbeidet med en metode som innbærer bruk av disse begrepene.... så jeg får skynde meg langsomt....

Gleder meg til neste forelesning om dette :-)