Vitenskapsteorier, 28.februar

Vitenskapsteorier og Besseggen
En vandring i vitenskapsteoriene er som en
vandring over Besseggen. Det gir en følelsen av å se vidt og bredt innover og utover i et uendelig landskap som en aldri ser helt til enden av. Det er alltid noe bak blånene som en først ser når en forflytter seg nærmere, og enda nærmere er det alltid en avstand bak der igjen. Det kribler i magen av spenning. Skal jeg gå høyere? Lenger ut på kanten? Tør jeg? Kan jeg?
Skal en studere et fenomen, en tanke, så må en nærmere og nærmere, men plutselig ser man fall og høyder selv i de små tingene avhengig av hvilke perspektiv en velger.

Denne analogien sier noe om hvordan jeg opplevde utviklingen og vidden i vitenskapelige teorier om makt. Periodene de studeres i, tiden folk er preget av, personlige og samfunnsrelaterte erfaringer spiller inn for hvordan teoriene formes. Akkurat som været, forholdene og eget ståsted preger opplevelsen av en fjelltur. Innsikten avhenger av konteksten både i detaljene og i storheten. Velger man en deduktiv metode der man går fra det generelle til det spesielle, eller en induktiv metode der man går fra det spesielle til det generelle? Ser man på begreper fra en hermeneutisk, konstruktivistisk, poststrukuralistisk side, eller med et semiotisk/strukturelt utgangspunkt; så får man kanskje ulike svar og opptager ulike hensiktsmessigheter sett i sammenheng med hvilke svar man vil finne (eller ønsker å finne?). Alle disse posisjonene vi kan velge henger ennå litt 'i luften'. Hvor er jeg? Hvilke 'vitenskapelige verktøy' liker jeg best å bruke? Jeg liker detaljenes mangfoldighet, og jeg liker å gruble meg ned i stoff. Det er da en begynnelse!

Forelesningen/samarbeidsøkten i dag var meget lærerik. Vi diskuterte hverandres oppgaver, der vi hadde belyst begrepet makt fra ulike sider. Det var interessant å lære litt om folks ståsted, og det var særdeles nyttig å få tips til endringer og forbedringer på eget arbeid både fra medstudenter og fra Susanne!!
Vi hadde også ei økt med evealuering av studiet, og jeg var imponert over Susannes evne til å lytte og til å møte oss tenksomt og oppriktig da vi kom med ris og ros. Hun har helt sikkert klare tanker om utformingen av studiet framover, men jeg følte at vi ble møtt og hørt på vårt.
Det kjennes fint!