Poststrukturalisme, 2.mars

OBS! Susanne: dette er foreløpige tanker om poststrukturalismen og ikke et svar på oppgaven. Den legger jeg ut på hjemmesiden senere... (kan jeg bruke noe av dette, synes du?)

I de siste dagene har jeg lest om poststrukturalisme, og fått enslags forståelse for begrepet. Jeg ser at dette begrepet er vanskelig å 'fange' simpelten fordi det rommer mye. Christel Stormhøj skriver i sin bok: Poststrukturalismer - videnskapsteori, analysestrategi, kritik. Forlaget samfundslitteratur, 2006 at:

"Poststrukturalismer forstår jeg som en samlebetegnelse for en række forskellige og løst beslægtede strømninger i filosofi, sprogvidenskab, andre humanvidenskaber samt i samfundsvidenskaberne....(...) .....at poststrukturalismer ikke udgør en teori om viden i gængs forstand. Snarere kan poststrukturalismer beskrives som 'antifundamentalistiske' tænkemåder, der udvikles gennem dialog mellem de forskellige strømninger"

Vitenskapsfolk har gitt uttrykk for ulike tenkemåter når det gjelder poststrukturalismen. C. Stormhøj nevner sentrale trekk:

• antifundamentalismen
• perspektivisme
• tværdiciplinaritet/forskellighed
• trafik på tværs af kontinenter, landegrænser og historiske perioder
• overførsel af begreper
• forskellige sprog til at beskrive virkeligheden med blandes

Poststrukturalistisk tenkemåte bygger på at det ikke er mulig å oppnå universell viten, for 'sann viten' inngår i et maktspill mellom verdier og interesser. Hegemonielle diskurser kan det stilles spørsmål ved. Hva har motivet vært? Hvilken politisk agenda ligger i diskursen? Måten 'sannheten' frambringes på settes under lupen. Hva tar vi for gitt? Hvilke verdier betraktes som hensiktsmessige, naturlige, verdifulle, akseptable? Finnes det andre måter å innrette samfunnet på enn den rådende? Tilblivelsesbetingelser og grensedragninger kan avdekkes ved hjelp av fire kritiske analysestrategier:

• Den arkeologiske (Foucault), beskriver hva diskursen snakker om/og dermed også det usagte
• Genealogi (Foucault, Nietzsche) Sannheten, idealet, institusjonen har selv en historie. Hva er opprinnelsen?
• Teoretisk eller analytisk genbeskrivelse (Phillips & Jørgensen, Rorty) teorier oppfattes som 'beskrivelsesspråk' som ikke kopierer virkeligheten, men tyder, fortolker og rekonstruerer den i teoriens språk.
• Dekonstruksjon (Derrida). Bryte ned eksisterende meningsstrukturer for å få frem andre undertrykte strukturer: f.eks: motsetninger framfor enhet/ identitet og flertydighet fremfor entydighet.

Poststrukturalistiske samfunnsforskere er ikke enige om hvor langt kritikken skal drives. Vi ser ulike grader i radikalitet:

• den moderate poststrukturalismen
• den reformistiske poststrukturalismen
• den avslørende poststrukturalismen
• den opprørske poststrukturalismen
• den revolusjoære poststrukturalismen

Etter dette leste jeg den andre pensumteksten: en artikkel om destabiliserende diskursanalyse, en tilnærming til poststrukturalistisk empirisk analyse. (min oversettelse). Dorte Marie Søndergaard: Destabilising discourse analysis, Approaches to poststruturalist empirical research, working paper no. 7. Her leser vi eksempler på poststrukturalisme som forskningsmetode. Hun nevner destabiliserende faktorer ved bruk av poststrukturalisme som metode, og gir deretter flere eksempler på utfordringer en må være klar over ved poststrukturalismen i praktiske bruk. Så problematiserer hun relativisme som et begrep skeptikere til poststrukturalismen bruker. Artikkelen går etter hvert over til å vise til konkrete forskningsområder når det gjelder kjønnsforskning, der poststrukturalistiske tenkesett kan anvendes. Storyline og motfortellinger kan brukes som metode for å avdekke mønstre og tenkesett. Artikkelforfatteren går også inn på fremmedgjøring og grenser for dekonstruksjon, samt paradokser som kan avdekkes.

Jeg lærte at poststrukturalistisk teori kan benyttes som et metodeverktøy/ en måte å tenke på når "kulturell og diskursiv praksis"( Søndergaard, min oversettelse) er i fokus.