Analytiske tilnærminger til analyse av pedagogiske tekster, Dagrun 13.09.2006

I løpet av forelesningen la vi fram pensumartikler for hverandre der fokus for dagen var å se på ulike tilnærminger til analyse av pedagogiske tekster. VELDIG NYTTIG når det gjelder å finne metoder som vi har lyst til å bruke selv.
Artiklene hadde Dagrun delt ut til oss studenter. Det fungerte godt. Noen hadde laget skriftlige opplegg og andre hadde laget PoverPoint i tillegg til den muntlige framstillingen.

I det følgenede vil jeg kort presentere ulike modeller for analyse (hensikten er å lage en kort oppsummering og bearbeiding for meg selv):

Tove Berg: ”Framstillingformen i yrkesfaglige lærebøker”
ELEVORIENTERT, eksempler og konkretiseringer, oppgaver og oppsummeringer, direkte henvendelser, metaforer og analogier
FAGORIENTERT, knapp, høy informasjonstetthet, faktaframstilling.

FRAMSTILLINGSFORM:
KATALOG, informativ og formidling av fakta
DIALOG, argumenterende og forklarende, dialogisk uttrykksmåte
ANALOG(fortellende og skildrende, bruk av eksempler

Per Inge Båtnes: "En modell for lærebokstudiet. Lærebøkenes danningsidealer som normsettere for kunnskapsformidling"
Båtnes sier at debatten om lærebokkvalitet taper på at aktørene ikke vet hvilke danningsidealer, kunnskapsidealer eller vitenskapsidealer de ønsker å styrke! Det er like viktig å forstå budskapet som formidles på metatektlig nivå (ofte implisitt), som å forstå tekstinnholdet. Båtnes snakker om teorier og begreper som er utviklet av en rekke forskere blant annet: F.M. Bugge, A.M. Schweigaard, Nietsche, Piaget, R. Gregory, Kjell S. Johannessen og M. Polanyis.

Båtnes opererte med tre former for kunnskaps- og danningsformer:
1. FORMATIV, å forme adferd; mester - svenn, overta mesteren/lærerens fortolkninger
2. FIGURATIV: "man behandler tekstens spørsmål og påstander med de begreper og figurer som teksten selv stiller til rådighet."
3. OPERATIV, læring skjer ved sosialt samspill. Engasjert og involvert student

Båtnes snakker om FEM MOTIVER:
Metatekstuelle teknikker (forord, referanser, taksonomi(=klassifiseringssystemer))
Intertekstuelle relasjoner (prioriteringer, uthevinger, tilvalgsstoff med mer)
Tekstens projisering av den dannede (leserposisjon, forfatterposisjon)
Inkorporert ikke-tekst (illustrasjoner, bilder, figurer)
Ekstratekstlige krav (oppgaver, spørsmål, eksperiment, forsøk)

Sissel Høisæter: ”Disposisjonsprinsipp i lærebøker i historie 1776-1877”:
DET EKSEMPLARISKE
- Enkeltfortellinger som illustrerer borgerlige dyder
- Portrettering av dydsmønstre
- Moraliserende fortellinger for barn
- Hensikt: lære uten å erfare
- Eksempelet styrt av formålet: man skulle skape gode borgere
- Fortellinger lett å huske: satt inn i nåtidskontekst, man mister det fortidige aspektet

DET TOPOGRAFISKE
- Slutten av 1700-tallet: lang tradisjon i dansk-norsk vitenskapelig prosa å skrive historisk-topografiske studier
- Skildringer av ulike prestegjeld, avgrensninger av landområder og større geogrsfiske objekter som jordkloden
- Enklere å huske historiske hendelser om man plasserer dem i en geografisk eller topografisk struktur (retorisk memoteknikk)
- Brukes når det kronologiske hendelsesforløpet ikke er viktig – historien til bondesamfunn..
- Topografi og kronologi går naturlig hånd i hånd ved krigsskildringer, reiseskildringer…

DET KRONOLOGISKE
- En nødvendig forutsetning for å tenke historie
- Spørsmål om kronologi stort diskusjonstema på 1700-tallet – når begynner tidsregningen? (skapelsen? Adam og Eva?)
- Kronologisk disposisjon vanskelig å løse muntlig, men enkelt å å dele inn skriftlig
- Fungerer godt dersom man kan finne registrerte hendelser ut fra loggbøker, annaler, dagbøker og lignende Ellers vanskelig å rekonstruere nøyaktige hendelser
- Muntlige hjelpemidler til den kronologiske tidslinjen: kongerekka, kriger…

Ola Svein Stugu: ”Oppsedande fortidsbilete. Ein gjennomgang av fire historieverk for vidaregåande skole”
Stugu sier at historieverk kan vurderes ut fra tre kriterier:

Ei normativ vurdering (oppsedings- og verdimål)
Ei fagvurdering
Ei bruksvurdering

Det er fagvurderingen og bruksvurderingen han legger vekt på i analysen sin. Stugu gjør bruk av kvantitativ metode der han ser på stoffordelingen når det gjelder sentrale temaer, og en kvalitativ dokumentanalyse der han legger vekt på vurderinger som gjelder fagstoffet ut fra utvalgte emner, vurderinger som gjelder bruken av fagstoffet, og vurderinger av kart og diagram som didaktiske hjelpemidler.

Johan Tønnesson: ”Kritikkløse lærebøker”
DOXA: ”den lineære, puggetilpassede og entydige sanne tilnærmingsmåten”
HETERODOXA: ” den diskuterende og reflekterende” tilnærmingsmåten

Becker Jensen deler tekster inn i LUKKA TEKSTER og ÅPNE TEKSTER. Det diskuterte vi litt.
Så snakket vi om hvordan tekster kan være tilrettelagt/adaptert ved:
- Dekkende overskrift
- Innledning som forteller om hva teksten skal handle om
- Oppsummering og sammendrag
- Oppgaver (åpne/lukka)
- Layout
- Logisk avsnittsinndeling
- Temasetninger
- Dialog med leseren, henvendelsesform og retoriske spørsmål.
- Bruk av pekere og metakommentarer
- Metaforer
- Anekdoter
- Bevisst komposisjon
- God sammenheng
- Ordvalg og setningsstruktur tilpasset målgruppa
- Korte setninger

Mange ideer…VELDIG lærerikt!