mandag, november 06, 2006

Film med Arne Engelstad, 31.10.2006. Modul 3.

Vi fikk utdelt artikler som skal danne teorigrunnlaget for det vi lærer om film i denne modulen. Arne Engelstad bad oss om å lese de utdelte pensumartiklene til den neste forelesningen vi skal ha med ham. Det var greie artikler å lese, men kan vi virkelig bruke dem som pensum, tro? Noen av tekstene er kanskje introduksjonstekster?
De to første artiklene var gjentagelser av noe av det Engelstad tok opp i forelesningen, så de gikk det raskt å lese. Jeg hadde mest nytte av de to siste artiklene, for der lærte jeg nytt ved å lese om begrepet intermedialitet som Hans Lund skriver om. (INTERART-boka til Engelstad har jeg lest med glede tidligere, så det utdraget var kjent stoff for meg !)

Intermedialitet er på en måte en multimodal kompetanse i et samfunn der informasjonene når oss uten å ha de samme fagdelingene som tidligere. Intermedialtiet er når flere kunstarter sammenstilles for å kaste lys over et tema, eller at en tar opp et tema i flere kunstarter for å se om nye perspektiver dukker fram. Jeg tenker meg at et intermedialt blikk på temaer sett fra flere kunstarters synsvinkel kan tilføre nye perspektiver til både delene og helheten. (Universitetet i Lund har arbeidet mye med dette).

Engelstad snakket videre om auditive, visuelle og verbale systemer i film, og hva disse systemene kan være godt for:
Auditive (musikk) – tegn som ikke har referanse til virkeligheten. Vanskeligere å referere til.
Visuelle - ikoner
Verbale - symboler (semiotiske tegnsystemer)

Klippingen gjør at syntaksen i filmen blir annerledes enn rein, valgt tekst.
Vi lærte om dokumentarismen som sjanger. Skille mellom fiksjon og virkelighet. Fortellingen kommer inn i fagtekstene. Grenselandet mellom fiksjon og virkelighet.

OPPGAVE TIL OSS STUDENTER: lag skisse til en dokumentarfilm (se eget ark) (F.eks: Sanitærforholdene ved HIVE, Å være pedagogisk student ved Høgskolen i Vestfold…o.s.v…)
Å si noe om virkeligheten / hevde at man sier noe om virkeligheten.
Dramaturgi – narrativ! Flette inn intervjuer hvis man vil?
(Blikkretning, det du ser på, reaksjonen…POV = point of view. Slike fagtermer skal vi bruke i oppgaven!

Vi skal skrive en synopsis/pitch i prosa – veldig kort beskrivelse av filmen. Manuset beskriver hver scene i filmen + storyboard til slutt. Målet er at vi skal filme denne lille filmen etter forelesningen med Pelle!

Vi lærte om virkemidler i filmen:
Historisk tid – en kan ikke fortelle alt som skjer hvert sekund
Seleksjon – en må gjøre utvalg
Kombinasjon – en setter sammen ”biter” av en historie på en måte som gjør at man synes at det henger sammen (f.eks Bjørnsons: Faderen). Kombinasjonen blir til sammen til narrativ tid/fortellingens tid. Man kan velge om man vil ha kronologi eller hoppe i tid.

Elliptisk: å hoppe over noe/tidsforkorte.
Ellipse er ”brått og brutalt” tidshopp uten referat i mellom!

Filmens byggeklosser kan vises ved å se hva tilsvarende begreper kalles i bok og film::
BOK - FILM
Ord – bilde ( 24 bilder i sek. = levende bilder)
Setning – innstillinger/klipp
Avsnitt – scene (enhet i tid og rom)
Kapittel – sekvens

Et eksempel på en scene:
1. EKST. Anleggsplassen, HNÆ (halvnær)
2. EKST. (ekstriørscene) Anleggsplassen, UTO
3. EKST Herman HTOT. OVERVINKLET
4. EKST. FAREN. TOT. UNDERV. HERMANNS POV

Kuleshov – laget flere småfilmer bestående av to klipp: 1)grøtskål + skuespiller 2)”død”mann + skuespiller 3) halvnaken dame + skuespiller : og viste med disse småfilmene at man tolker et bilde ut fra konteksten.

Det er mye man kan gjøre med klipping i bevegelse som fører til at man ser likhet i motiv eller innhold:
1)Likhet i motiv på hver side av klippet. (To scener: interiørscene og eksteriørscene)
2)Seerens oppmerksomhet er i bildet
3)Lydbro, slik at seeren blir forberedt på hva som kommer.
4)Likhet i bevegelse mellom to klipp

Dette kan sammenlignes med ”klipping” i språk ved hjelp av koherens:
Mor stod på stasjonen. Hun hadde stått der lenge.

Eksemplene Engelstad viste oss lærte oss litt om filmterminologi:
Vi så på eksempler fra filmen ”FAME”:
Sirkler og lydbroer i FAME + likhet i bevegelse

Klipping i film:
1. Vi klipper for å skape sammenheng.
2. Klippe for å forkorte tid
3. Klippe for å skape metaforer.

Perseptuelt subjektivt kamera:
blikkretning
det vedkommende ser på
reaksjonsbilde

Konseptuelt (ide) subjektivt kamera
vise tanker og ideer

Kameravinkel: fugleperspektiv, overvinklet, normalperspektiv, undervinklet, forskeperspektiv.

Bildeutsnitt: Her kan man velge hva man vil ha: ultra totalt, total, halvtotal, halvnær, nær, ultranær.

PITCH - handlingsreferat
SYNOPSIS – kort novelle
TREATMENT – lang novelle
DREIEBOK, FILMMANUS - skuespillertekst
STORYBOARD

Videre er det tid for å tenke ut en handling til filmen vi har fått i oppgave å lage! Jeg tror det tar en del tid til å skrive manus. Manus har jeg ikke laget før, og ett minutts film blir nok til en del ord og forklaringer i planleggingsfasen. Jeg er spent på å gjøre meg erfaringer om hvorvidt jeg klarer å følge et slikt manus når filmingen finner sted, eller om filmen blir ganske annerledes enn på planleggingsstadiet. Intervjuet i modul 2 (10 minutters intervju) tok det et par kvelder å transkribere, mon tro om tidsberegningen kan overføres til filmskapingens verden?
OK, jeg stålsetter meg for å dele oppmerksomheten min mellom flere ”pågående” prosjekter samtidig! Det går nok bra!
Jeg tenker meg egentlig at jeg kan kombinere filmoppgaven og hovedprosjektet ved å lage en film som kan være en eksempelfilm for slikt elever i videregående kan gjøre i temabasert undervisning. Jeg skal lage et læremiddel fra realismen og naturalismen, og da må det være mulig å lage en "eksempelfilm" der jeg "setter problemer under debatt" !?

Akkurat nå skal jeg innrømme at jeg er utålmodig etter å få bruke tid på å arbeide videre med hovedprosjektet mitt. Terje Høiland gav meg en god idé som førte til at jeg prøver ut WIKISPACES som et mulig verktøy for nettlæremiddelet om realismen og naturalismen. Jeg har fått god starthjelp av arkitekt-fetteren min i helgen som var. Hjelpsom familie er det godt å ha, for min tekniske uvitenhet når det gjelder både programmering og design er en hemsko i blant.
Vi får tro at jeg lærer mye av denne prosessen.
Dette er spennende arbeid!