Retorikk og skriving – redigeringsfasen, 26.10.2006. Modul 3

Forelesningen dreide seg om skrivemåter, forfatterstemme og andre utfordringer for fagskribenter. Geir Winje var gjesteforeleser igjen, og det var flott at han var villig til å fortelle oss om sin egen bokproduksjon. Jeg fikk en opplevelse av alle valgene som det er viktig å ta når fagtekster skal skrives. Helt fra ordvalgsnivået og til valg som dreier seg om hvordan stoffet skal framstilles. Jeg lærte at det er viktig å være bevisst det inntrykket man gir av fagstoffet gjennom valget av språk og framstillingsmåte.
Skrivemåten gjenspeiler også strømningene i tiden:

I førmoderne tid var sannheten gitt. Tankene i tiden hadde fokus på det kollektive. Autoriteten var Gud og Bibelen.

I moderne tid var det snakk om individualitet og identitet. Leksikon var den ”nye” ideallitteraturen. Framskrittene var mange og viktige. Sannheten ble opplevd som funnet.

I postmoderne tid finner vi plural identitet der sannheten er diskutabel.

Vi hadde en god følelse av å ha lært MYE, og Geir hadde en god følelse da han var ferdig med forelesningen. Kan det da bli bedre? Neppe...

Senere på dagen diskuterte vi oss gjennom ulike perspektiver og ulike valg når det gjelder fagskriving, og vi diskuterte Sissel Lie: Fri som foten, kapittel 15 og de siste kapitlene hos Jarvis: Praktiker-forskeren - udvikling af teori fra praksis (Se PowerPointene til Norunn på fronter under: "Fra lærer"!)

Til sist fikk vi tilbakemelding på synopsen til hovedprosjektet i modul 3. Det var konstruktiv, skriftlig tilbakemelding som jeg allerede har ”bakt inn” i synopsen min på en måte jeg fant hensiktsmessig nå når jeg skal begynne arbeidet med hovedprosjektet.

Religiøs kunst med Geir Winje, 24.10.2006. Modul 3

Geir har en svært engasjerende foredragsstil der det ikke tar lang tid for oss tilhørere å forstå at han kan sine saker. Han er troverdig, ekte og modig i sitt forhold til religionsfaget! Jeg blir alltid faglig fasinert når kunnskapene bare triller ut av folk, og Geir er av et slikt folk! Vi lærte svært mye nyttig om måter å betrakte og analysere religiøs kunst på! Geir skisserte tre forskjellige analysemodeller for oss, avhengig av hva som er hensiktsmessig for det enkelte bildet. Først så vi nærmere på Panofskis analysemodell:

A.
Panofskis analysemodell:
Preikonografisk - ikon betyr bilde og grafisk betyr skrift. Før vi skjønner bildets skrift, så har vi et preikonografisk inntrykk av bildet.
Ikonografisk- her skjønner man hva bildet sier. En ”nøkkel” trengs der en skjønner hva bildet sier!
Ikonologisk- logos = orden, system, mening. Forstår tegnene i en logisk sammenheng. Totalforståelse (når totalforståelsen oppstår, så går man fra ikonografisk til ikonologisk forståelse)

Alle disse stadiene må anerkjennes. En trenger stadiene for å oppnå full forståelse, og for å kunne tolke et bilde på en helhetlig måte. Dette ”makes sense” for meg, for opplevelsen av å tilegne meg en utvidet bildeforståelse har jeg kjent mange ganger, senest da vi var på Haugar!

Leseren har ofte en preikonografisk oppfattning av et bilde, mens skapere har en ikonologisk oppfattning. Skaperen vet naturligvis ofte hva bildet betyr og inneholder.

B.
Tradisjonell analysemodell
1 Innhold/motiv
2 Form/virkemidler
3 Tematikk/budskapet

Obs! Denne modellen er ikke parallell til Panofskis modell, men kan brukes som en tilnærmingsmodell for å få til en fullverdig analyse!

Bilde-eksempelet vi så på her het: Sri Yantra, og Geir viste oss gradvis hvordan vi kan gå fra det preikonografiske og til det ikonologiske stadiet ved å forstå/tolke et bilde.

Günther Kress sier at: noen formale virkemidler er felles for mange land – noen er ulike. Rødt for blod, her er hvitt = sæd. Hindutro handler mye om Gud og Gudinner. Nesten all religiøs kunst er symmetrisk, så symmetri er et stikkord når det gjelder nesten all religiøs kunst. Verdiperspektivet er et virkemiddel i all religiøs kunst. Det viktigste er størst!
Høyre og lavere felt. Øverst = himmelsk, nederst = jordisk (hinsidig og dennesidig)

I løpet av forelesningen brukte og forklarte Geir flere begreper fra hinduismen og fra indisk kunstverden. Det var spennende og fremmedartet for meg som ikke vet stort om indisk kunst. Eksempler på slike begreper er:

Mantala = sirkeltegning
Taleshakra, hodeshakra

Det er vanlig å lese indiske bilder nedenfra og opp = det jordiske nederst og det himmelske øverst. Dette kan være annerledes i narrative bilder der leseretningen er fra venstre til høyre.

32 ruter = kosmos = bestanddelene en kunne tegne en Gud innenfor.
Matematikk og kunst henger sammen, da er vi på det ikonologiske nivået.

Sentrum, periferi, retning, oppe/nede, rammer
Rammer: firkantene står for det fysiske universet. Ofte ramme mellom menneskenes verden og Gudenes verden. Manglende ramme markerer kontinuitet, mens tydelig ramme representerer diskontinuitet, fordi tydelig ramme viser avstand mellom en verden og en annen.

C.
1) Religionsspesifikk dimensjon – en spesiell religion. Jesus eller Buddha. Elementer i bildet som bare har relevans for kristne. Religionsspesifikk tolkning

2) Religiøs dimensjon – flere innfallsvinkler, sett fra flere religioner. For eksempel ikoner som brukes av flere religioner (?)

3) Allennmenneskelig dimensjon – humanistiske innslag der verdier i samfunnet blir gitt uttrykk for (?)

Vi så på Arabisk kunst og inngangspartiet til en moské. Det var spennende å lære om!

Muslims kunst skal ikke ha noe sentralpunkt, i motsetning til indisk kunst.
Blikket må flakke, en skal ikke identifisere seg med Gud. En distanse mellom Gud og menneske skal opprettholdes. Det samme skjer når muslimske menn ber: de bøyer seg fram og legger hodet på marken og sier; Gud er større! (”Allah al akhbar”?)
En skal bli overveldet av at Guds storhet aldri tar slutt. En skal bli slått av Guds storhet etter møtet med slik kunst.

Min erfaring med arabisk kunst begrenser seg riktignok til en reise til Alhambra i Sør
Spania, men det var til gjengjeld en storslagen opplevelse. Hagene, salene, paviljongene og vannanleggene med rislende vann var virkelig en STOR opplevelse. Alhambra har vært utsatt for plyndringer og forfall. Troppene til Napoleon forsøkte å sprenge det i luften, MEN håndverket blender ennå. Der var det strålende flotte flislagte vegger, vannstråler, patioer med idylliske, geometriske vanndammer og gjennomskinnelig lysstråler i flere bygg. Virkelig ”et paradis på jorden” slik arabisk kunst prøver å illudere.

Orginalkunstnere finnes ikke i muslimsk kunst. Kunstneren blir borte i kunsten – den utføres slik den alltid har blitt utført.
Estetikken skal skape følelsen av at Gud er stor – ikke noe kunnskapsideal å finne her. Veggen skal ikke primært formidle kunnskap med fortellingene og narrativiteten vi finner i denne kunsten. Det gir naturligvis lærdom og utvikler forståelsen av veggen til det ikonologiske stadiet, men er ikke mål i seg selv. Å gi følelsen av storheten til Gud er noe av målet.

Måter å ”tolke” kunst på: minimalister og maksimalister. Dette snakket vi litt om.

Geir viste oss bilde av et arabisk Koran-manuskript
Vi finner mye planteornamentikk her og arabisk språk (gammelarabisk). Konsonantene er det lagt vekt på, men vokaltegn kommer i tillegg til de store konsonanttegnene. Rødt tegn for pustepause. (lyd, bilde, tekst). ”Bildet”/ skriftsiden er et studie verd i seg selv. Kanskje som multimodal tekst?
Visuell skjønnhet og harmoni. Orden og skjønnhetens Gud.

Forelesningen var nyttig når det gjelder å kunne forstå litt av alle sider ved billedanalyse, synes jeg. Bildet som pedagogisk tekst får stadig større mening for meg. Bilder representerer et språk som av og til bare oppleves og andre ganger trenger kontekst og forklaring for å gi større opplevelse. Denne forelesningen gav meg mange tanker jeg skal ta med meg videre.

Haugar Vestfold Kunstmuseum, 19.10.2006. Modul 3

Omvisningen på Haugar var virkelig verd å glede seg til! Vi møtte en fantastisk entusiastisk kurator: Tone Lyngstad, som museet virkelig kan være stolt av å ha som medarbeider. Vi ble SÅ inspirert, og det er virkelig en fryd å høre på folk som kan sine saker og har sine meningers mot! Tiden gikk så altfor fort, og det var mange inntrykk å ta til seg når det gjaldt både kunnskap om formidling - og opplevelsen av kunsten vi fikk møte. Strålende at Tollef tok oss med hit! Denne opplevelse er jeg takknemlig for!

Jeg likte godt formidlingsperspektivet: "Kunst- og kunstformidling som pedagogisk tekst"

Utstillingene der var for tiden:

Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
og
Frans Widerberg: Svevere


Wilhelm Wetlesen (1871-1925)
Aller først fortalte kurator Tone Lyngstad oss om hvilke tilnærmingsmåte hun valgte når århundreskiftets kunst skulle formidles. Hun begynte som oftest med NATURALISMEN for ungdomsskoleelever og videregående elever.
Hun snakket først om kunst påvirket fra antikken: der mennesker var framstilt som greske guder, og satte dermed tidsperioden "naturalismen" inn i en kontekst. Der kommenterte hun også hvordan innelys /utelys var malt.
Så viste hun bilder der idealiseringen etter hvert blir borte, og hun trekker elevenes oppmerksomhet mot:

Symboler og metaforer i bildet
Tematiseringen: liv – død
Kulturhistoriens aspekter

KOMPARATIV BILLEDANALYSE var et viktig stikkord for Tone Lyngstad! Da legger hun vekt på hva som preger de ulike bildene. Hva er likt/ulikt?

Wilhelm Wetlesen presenterte hun ved å fortelle at han hadde en reservert, konservativ form. Han var personlig religiøs. Utstillingen inviterte til tematisk å begynne med det å være barn ved århundreskifte. Museet samarbeidet med Fylkesarkivet, og hun viste fram bilder som hadde samme tematikk for å belyse Wetlesen. Dette fungerte som virksom pedagogisk metodikk for å lede mot en forståelse og en opplevelse av en svunnen tid.
Her viste hun fotografier som viste oss de triksene de gjorde bruk av når eksponeringstiden var lang: de avbildede ungene ble holdt fast av voksenhender som vi kunne se på bildet!
Vi fikk se at:
Gutter ble kledt som jenter opp til en viss alder
Bakgrunnen i bildene (ofte malerier av landskap eller lignende.)
Ungene ble kledd opp som små voksne

Framstillingsformen hennes ble narrativ. Den episke narrativiteten gjorde formidlingen ”levende”! Hvalfangst og hvalfangstmotiv kunne også bidra til nysgjerrighet på samme måten.
Komparativt var Tone inne på at Wetlesen må ha sett Harriet Backer (1845-1932) sine bilder, og har nok blitt påvirket av hennes måte å male lys og farger på. Backer var en stor kolorist i sin tid. Wetlesens bilde av sin mor viste klare likhetstegn med en av Harriet sine bilder.

Her er det på sin plass å bringe fram kvinneperspektivet! Harriet Backer fikk liten plass i kunsthistorien – mye mindre enn hun fortjener. Her er jeg hjertens enig med Tone i at elevene bør få impulser til å reflektere litt over kvinners stilling i århundreskiftets kunsthistorie! På dette punktet i forelesningen og omvisningen tenkte jeg at en kunstner og kunsthistoriker (praksis + teori) har et daglig virke der de er ”praksisforskere” både på barn og unges oppfattning av kunst og også på sitt eget formidlingsperspektiv og måter. Elevene møter en pedagogisk tekst i det de ser og hører, men overordnet møter de også en pedagogisk tekst når det gjelder det å lære å ferdes i et museum og i forhold til kunsten. Hvordan man opplever kunst, hvilke metoder en kan bruke for å bli bevisst alt kunst setter i gang i eget indre, synes jeg også er en pedagogisk tekst.

Vi møtte kirkebildet til Wetlesen der kirkespiret er tatt fram igjen etter at kunstneren hadde malt over det på lærretet. Her fikk vi en fin diskusjon om hva som er ”rett” i forhold til et kunstverk. Hvor langt kan man gå når det gjelder å avdekke saker og ting som kunstnerne har skjult? Når er kunsten ”orginal”?
Kirkebildet har en undergangsstemning, er naturalistisk inspirert og er redigert. Ei jernbanelinje er fjernet, og en trapp er tilføyd. Trappen kan være utgangspunkt for en diskusjon om dette at selvmordere og mordere ble båret over trappen og ikke inn den hellige porten. Datidens syn på tabuer kan diskuteres. Har vi tabuer i dag? O.s.v…
Rammene kan også diskuteres. Originale rammer eller rammer som passer til et museumsdesign? Her velges stort sett originale rammer!

Mimesis (et begrep fra antikken) ble brakt fram som en betegnelse på hva århundreskiftets malere gjorde: De oppsøkte gamle bilder og kopierte dem for å lære teknikker og lignende.
Så lærte vi noen begreper av Tollef og Tone: lasur, imparatur…og litt om måte å arbeide på. Kunstnere lot ofte elever male ”trivialitetene” mens kunstneren malte detaljene og de krevende partiene.
Så snakket vi om sekularisering av kunsten. Begrepet kjenner jeg igjen fra jeg studerte historie:

”sekularisering er betegnelsen på prosessene der et samfunn blir mindre religiøst. Historisk har dette betydd at religiøs eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner.” (Kilde: Wikipedia nettleksikon.)

Kunstverkene fikk en uavhengig stilling fra kirken. Kunstnere stilte ut bilder ute, og i ikke-offentlige kunstrom. Dette frigjorde kunsten fra offentlige oppdragsgivere, og perspektivet kunne endres. Renessansen og framover var tiden for sekulariseringsprosesser.

Kant ”dro i gang” kunstbegrepet, om det autonome kunstverket, slik vi kjenner det i dag!
Så snakket Tone litt om PRERAFAELISMEN – om et kunstsyn der de mente at Rafael ødela alt når han innførte affeksjonen i kunsten. Dette skulle jeg gjerne visst mer om…..
Kunsthistoriebegrepene mente Tone var viktige for elevene å lære seg litt om.

Bildet av de to søstrene så vi på der vekst, avstand, pubertet…fremmedgjøring, atskillelse var tema. Tematikken er fra klassisismen og renessansen.
Deretter flyttet vi oss til et bilde som heter: "Utenfor Paradismuren" der seksualitet, kristendom, kjønn og pubertet var tema. Bildet kan brukes som utgangspunkt for et skrivearbeid:

Hva skjer før dette bildet?
Hva skjer i bildet?
Hva skjer etter bildet? Med tilbakemelding/respons der elevene framfører teksten sin og snakker om kunstopplevelsen.

Senere så vi på et stilleben-bilde som heter: "Stilleben med maske". Dette bildet signaliserer at maleren henger med i sin samtid og vet om Picasso og hans afrikanske masker.

Frans Widerberg: Svevere
Denne utstillingen gjorde sterkt inntrykk på meg. Bildene satte i gang tanker relatert både til andres og til eget liv. Den reiste spørsmål som: Hva er vi opptatt av her i livet? Hva er viktig? Hva er ”virkeligheten”? Kunsten satte i gang fantasien. Jeg opplevde at fantasien i kunsten var forankret til et virkelig og ekte følelsesliv.
Tematisk var bildene innom politiske protesttemaer, brudd på menneskerettigheter, romantikk, kjærlighet, isolasjon, tosomhet/ensomhet, pasifisme kontra kamp, mellommenneskelige temaer, konflikter, og filosofiske spørsmål som "det ondes problem". Å forstå, gi mening og bidra til å bygge broer mellom mennesker med ulike ståsted har jeg alltid brent for. Det å forstå andre, gjøre seg forstått – å se og bli sett oppfatter jeg som viktige elementer i hverdagen. Jeg følte at Widerberg ”traff” noe i meg som harmonerer med livstilnærmingen min!

Widerberg bruker sterke komplementærfarger:
Gult som lager synteser
Blått for kosmos
Rødt for materie, og han har en modernistisk og en romantisk tilnærming i kunsten.

Her så jeg at mulighetene for formidlingsperspektiv er mange. Folk har ulik menneskelig bagasje å møte bildene med. Ungdom tror jeg vil få nyttige og berikende opplevelser ved å ”ta imot” bildene til Widerberg. Særlig tror jeg rommet med bilder knyttet til seksualiteten kan starte nyttige refleksjoner hos folk. Hva beriker og hva undertrykker?

Alt i alt var dette en lærerik dag der jeg fikk flere og nye metodiske og didaktiske ideer om formidling som pedagogisk tekst. Didaktisk synes jeg tanker om tematikk og ideologi var viktige i formidlingen. Hva sier man til elevene gjennom å sette søkelys på utvalget av temaer? Prosessen og refleksjonene er mål i seg selv, men overordnet mål må være å klare å berike elevene med erfaringer som kan føre til at hver og en blir til et menneske med respekt for kultur og kulturuttrykk, miljø og medmennesker. Som lærer er det flere av de metodiske ideene vi var innom som jeg har mange erfaringer med, og som jeg har internert i egen praksis. Kunstfaget kan jeg ikke så mye om, så DET var det lærerikt å få et glimt inn i. Samtidig bar tilnærmingen med seg nye perspektiv som er kilde til entusiasme i dette studie – og helt sikkert i lærerpraksisen min også :-)

Multimediale og multimodale læremidler. 17.10.2006. Modul 3

Ommund viste oss et læremiddel som han har vært med på å utvikle og fått anerkjent pris for! Det var FLOTT å lære litt om prosessene i et slikt arbeid :-). Lærerikt var det også å høre om hvordan samarbeid og idemyldring kan foregå i et praktisk skapende arbeid. Jeg lærte at jevne møter med kreativt arbeid kan være tilfredsstillende i slik prosesser. Det er VIKTIG å ikke glemme det man arbeider med fra arbeidsøkt til arbeidsøkt, og også viktig å ha en kontinuitet å forholde seg til.

Vi studenter har erfaring med at jevnt arbeid kan være viktig i enhver arbeidsprosess. Når jeg sammenligner modulene i dette studiet er det slik at modul 1 hadde faste forelesningstider der forelesere og studenter møttes og diskuterte lærestoffet. Det synes jeg fungerte flott! Modul 2 var mer i undervisningsbolker med opphold mellom forelesningene. Det førte til mer hjemmestudier der kontakten med medstudenter var mer sporadisk. OK med tanke på å øve selvstendig arbeid i en teoretisk modul, men jeg savnet impulser. Modul 3 er det kontinuitet i, og det mener jeg er ganske nødvendig i praktisk skapende læreprosesser der de fleste av oss skal tilegne seg så mye nytt "håndverk" på PC-en... Vi trenger et miljø der vi ser hva andre kan tilføre oss, og der vi selv må forklare hva vi tenker og gjør for å se oss selv i perspektiv og bli enda dyktigere....

Jeg var imponert over å se alle virkemidlene læremiddelet Ommund presenterte inneholdt: video, spillsekvenser, design og visualisering, interaktive øvinger, test deg selv-kunnskapsstoff, utforsk tema, lyd, musikk/musakk, tekst og fordypningstekster. Det var interessant å høre om alle valgene dette teamet hadde foretatt når det gjaldt virkemidlene.

Her var det mange tips å plukke opp til vårt eget praktiske arbeid i løpet av denne modulen. Jeg ser at mulighetene er mange. Det gjelder bare å gjøre noen valg med tanke på hva jeg klarer å lære meg på de åtte ukene vi har til eksamen. En avgrensing er nok kunsten her...
Det jeg kommer til å lære av design og bruk av multimedier kommer til å "formere" seg med tiden - også etter eksamen. Det er helt sikkert - for dette er GØY!

Forelesningen var en god inspirasjon til forsøksarbeidet med tekst og bilde på PowerPoint. Jeg ble så ivrig at jeg måtte sette meg ned med PowerPoint-arbeidet så fort jeg kom hjem denne dagen. Det er ennå mye jeg plundrer med på den fronten. Utfordringen min er å få hjelp til lyd og lydfiler til slike framstillinger - tenkte å spørre Terje om han har tid en dag..

Andre delen av forelesningen denne dagen var en studentgjennomgang av Jarvis kap 1 og 2. Det var nyttig, men jeg opplevde det vanskelig å komprimere stoffet i boka hans nettopp fordi den er så praktisk rettet med mange gode eksemler. Eksemplene har en tendens til å falle bort når noe forkortes, og teorien blir igjen - MEN her er jo nettopp eksemplene viktige og MÅ med i blant!

Jeg vil prøve å lese kapitlene på forhånd før medstudentene skal legge det fram. På den måten blir diskusjonene omkring emnet mye mer lærerikt for meg! Ellers er jeg enig med en medstudent i at det er ønskelig at vi alle er flinke til å legge ut på fronter det vi forbereder om Jarvis. Det er så nyttig for oss!

Gleder meg til forelesningen på Haugar Vestfold Kunstmuseum i morgen!

Bilder og bildekunst med Tollef. 12.10.2006.Modul 3

Med tanke på det utvidede tekstbegrepet er bilder også tekst. Multimodale tekster er også pedagogiske tekster. Jeg gledet meg veldig til denne forelesningen til Tollef, for bilder og bildekunst har jeg alltid hatt en drøm om å få vite mer om! Jeg ble ikke skuffet, og i mitt kunsthistoriske mørke opplever jeg det straks litt kunskapsmessig lysere.....

Billedkunstbegrepet
Billedkunstbegrepet – hva er det? Vi fikk en oversiktlig og god kjøreplan for dagen. Hovedvekten lå på det norske, og vi ble kjent med litt om de internasjonale forbildene for den norske billedkunsten.

Med sjumilsstøvler gjennom kunsthistorien
-begrepene kunsten bruker:
Jeg velger å gjengi noe av det vi lærte her i prosessloggen, for å friske det opp i eget minne. Kan hende jeg da husker det bedre framover!

Bilder ble ikke betraktet som kunst før på 1700-tallet. Kunstnerne så på seg selv som utøvere av et yrke.
Michelangelo og medkunstnere har ikke sett på seg selv som rene kunstnere, slik vi ser på kunstnere i dag. Litt opphøyet ble kunstneren etter hvert. De ble sett på som noen som bar en ånd, eller hadde et uttrykk med seg.
Kirken og overklassen hadde vært bærere av kunsten, de var bestillerne, men etterhvert frigjør kunstnerne seg fra det.
I Norge kom dette noe senere enn i Europa forøvrig - som mye annet fordi vi ligger i utkanten av Europa. Her i Norge begynte kunstnerne å frigjøre seg på 1800-tallet. I 1814 kom grunnloven og da behøvde et selvstendig land folkekunsten. Behovet for en nasjonal identitet førte med seg en utvikling av kunsten.
Håndtverks-tradisjoner gikk fra slektsledd til slektsledd – folklore.

Dahl var en håndverksmaler som bodde i Bergen. Han tok maleroppdrag fordi det ikke fantes foto. Han malte steder/landskaper. Han var den første som fikk funksjonell utdanning fra utlandet. (Dresden) Han ble professor, og etter hvert fikk han norske elever.
Bildene hadde en romantisk tilnærming. Han jobbet med utgangspunkt i en "sett" ramme. Han tok skisser, og malte bildene hjemme i sitt atelie. (Noen roper i ettertid om at arbeidsmetoden gjør bildene til diktning og ikke ordentlig landskapsmaling!)
Dahl representerer en opptakt til romantikken.

Eks.bilde: fra Stalheim. Stort bilde der en nesten kan ”gå” inn i forgrunnsbildet. Bildet er påkostet og overdrevet (- først nå har vi så store sætre)
Bygger rom i forgrunnsbildet. Henger på Nasjonalgalleriet....

NASJONALISME – ROMANTISK NASJONALISME (IMITASJONSTEORI)
Brudeferden i Hardanger, en del av vår sosiale arv av malerne Gude og Tidemann.
De dro til Dusseldorf, og dette skapte opprør hos Dahl fordi han mente at Dusseldorf lærte elevene å bruke ”brent jord” - en maleteknikk som fikk bildet til å se litt brunaktig ut.
I Dusseldorf var det stilleben-, landsskaps-, portett/figur-malere. Veldig spesialisering.

Gude malte landskap.
Tidemann malte figurene.

Maleundervisningen var delt opp i landskapsklasse, portrettklasse o.s.v. på den tiden!

Brudeferden er høynasjonalromantikk! En idyll av gårdstun, stavkirke, vakre klær, optimalt landskap o.s.v.
Glatt, fernisert, utpenslet..

Den norske tegneskole i Kristiania dukket opp på slutten av 1800-tallet. Hovedvekten av malerne ville i landskapsklassen.

1880-årene. REALISME / NATURALISME
Mor med sovende barn av Christian Krogh - nå forlater vi borgerskapet.
Bildet hadde ingen kundegruppe. Politisk kunst. Lys, - farger i mørke. Realismen. Viste virkeligheten slik den var. Vekket avsky når det ble vist. Kunstnerne startet egne organisasjoner. Kunstnerne ønsket å etablere egne institusjoner.
Her kom også "jentene" på banen. En kunne ikke være gift kvinne og malerinne.

Harriet Backer – en av de viktigste koloristene.

Lys og farge lærte hun av impresjonistene. Mange impresjonister tok med malersakene ut for å fange lys osv.
Skagenmalerne – engasjement og politisk kunst.

EKSPRESJONISME - EKSPRESJONSTEORI
Edvard Munch – vinternattbilde fra Ekly. Mennesket har et ytre og et indre bilder.
Munch malte de indre bildene. Han var oppvokst i Kristiania. Faren var lege og idealist og hjalp de som trang det. Han vokste opp ved det som er Blitz-huset i dag, med mye sykdom – morens og søsterens død – dette preget Munch. Han fikk et anstrengt forhold til kvinner.
Van Gogh, Matisse = modernismens far.
Munch lagde et helt nytt uttrykk som ”lever” enda. Bjarne Melgård utforsker homoseksualitet osv.

MODERNISMEN
Modernismens far Matisse, Paul Sussan(?). (Le foe = de ville, ble de kalt i Frankrike) Dykning av linjer, flater, farger. Minimalistisk stil. Bryter ned det virkelige.
Egen skole ble opprettet i Paris.

1909 - kom Det kongelige norske kunstakademi, Statens kunstakademi

Van Dinsk : Det non-figurative
Monread: sceneimprealistisk bilde – til forenkling og transformasjon.
Flater, farger. En betraktningskonstruksjon som vi skal reagere på slik de framstår. (ikke vurdere intensjon og lignende.) Et rendyrket billedspråk.


BILDEANALYSE

BESKRIVE – form, komposisjon
TOLKE – tolke det man ser eller bruke en modell:
se på verket selv
se ut fra intensjon
se ut fra sammenhengen (konteksten)

(Jeg tenker her på Kress & van Leeuwens: Reading Images. Der snakker de også om det gitte og det nye – det nye befinner seg ikke alltid på høyre side av bildet?!!!)

Jeg ser at Tollef sin presentasjon av bildeanalyse er enkel og oversiktlig og fungerer som gode retningslinjer. Litt likt det vi fikk erfare med Arne Engelstad i modul 1; der vi skrev analyse av hvert vårt bilde og framførte denne analysen.

Vi så videre på bilder av:

Per Krogh: ikke så seriøst, lekent, utvungent.

Arne Ekeland: seriøs ”arvtager” etter Munch. Veldig rød politisk. Fikk derfor ikke anerkjennelse

Kay Fjell: samme som Arne Ekeland…bygger lang komposisjon. En mangetydig fortelling – et narrativt bilde. Poetisk og flertydig.

Jacob Weideman: skogbunnbilder, jord, horisont, tius i forenklingen?

En måte å se begrepene på er at:
Abstraherte bilder har utgangspunkt i en virkelighet.
Non-figurative bilder har ikke utgangspunkt i virkeligheten.

OPPLEVELSES- OG RESEPSJONSTEORIER
Rom og tid – bevegelse - deltagelse

De Champ – ready mates – et pissoar som han stilte ut i galeriet. Stedet bildet vises blir tillagt vekt. Konteksten er viktig.

Preformance, rom, installasjoner. Henvender seg til betraktren. Betrakteren er i verket – kunstneren er ikke et medium men sier bare det andre ville ha sagt.
Meddeltagelse – bilder lages i en sekvens av tid.

Hvem bestemmer hvilke kunst som skal være levedyktig? Hvem har intitusjonsmakten? Teoretikerne, filosofene…
Institusjonskritikk, samtidsinstitusjoner…
Jeg har funnet innføringsboka til Søren Kjørup: Kunstens filosofi - en indføring i æstetik. Den har jeg lyst til å lese! Boken viser litt av den rikdommen vi har både i måten å tenke på kunst på, og den omhandler også tanker omkring den opplevelsen og innsikten kunsten gir oss.

Tips fra Tollef om bøker som er greie innføringsbøker og som gir et godt overblikk:
Gunnar Danbolt: Blikk for bilder
KUNSTBOKA – bilder av kjente kunstnere
Grøgård: Kunstnere om kunst.

Hva gjør vi når skapende virksomhet stopper opp:
Trer tilbake
Studerer andres arbeid
Går på utstilling

Analyserer eget…..

Materiale, verktøy, redskaper – nyttig enkel skisse for skapende arbeid.
Ide, form og materiale er en sirkulær prosess som utvikler teori og ferdigheter og poesi. Man blir gradvis fortrolig i emnet. Da jobber man med hele kroppen.
Førbegrepslig bevissthet – før det sitter i kroppen. Hvordan kan en få tak i det underbevisste å få ført det over til bevisst tanke?

Tyst – taus kunnskap.
Kunnskap er av en slik type som bare kan overleveres fra en kunstner til lærlingene, også uten ord. Dette fant jeg mer om i Jarvis: Praktikerforskeren!

Kognitiv
Ferdighetsutvikling } her kan man lage taksonomier


Kristian Nordberg Schults – snakker om de tre grunnleggende forståelsesformer: praktisk, teoretisk og poetisk
Hva er den poetiske dimensjonen?
Holdningsutv./ poetisk (være var, sanse, oppleve/oppfatte)

Selvdisiplin er viktig for en kunstner – det å gå til arbeidet er viktig for å sette i gang kreative skapende evner.

Vi så deretter på nettsteder som er læremiddelorientert. Filmen "Delt og sammen" så vi. Det var lærerikt og artig!

Så snakket vi om hva en hovedoppgave inneholder:
En hovedoppgave har en innledende del der en kan skape nysgjerrighet, vise faglighet, avgrense.
Teori
Metode

Praktisk forskning er å forske gjennom å skape noe!

Kreativ skriving, idefase og famlefase 28.09.2006. Modul 3

Idefase og famlefase.
Forelesningen dreide seg om skriveprosessen, og Norunn gav oss en innsiktsfull forelesning. Her var det mye hjelp og tips å få til skrivearbeid framover!

Skriveprosess
Vi snakket om selve skriveprosessen, analytisk og intuitiv tilnærming, skriving etter klassisk modell (”vitenskapsmannen” og ”håndverkeren”), skriving etter romantisk modell (”dikteren”), skriving er oppdagelse og bevissthet, og vi snakket om hvordan å skrive som en oppdager. Fine innfallsvinkler til å trene skriveglede og som en bevisstgjøring når det gjelder skriveprosessen som er nyttig å ha med som ”arbeidsverktøy” videre.

Sissel Lie: Fri som foten
Vi la også fram hvert vårt fra Sissel Lie: Fri som foten. Om å skrive fagtekster. Det var lærerikt. Min oppgave gikk ut på å framføre et sammendrag av del II: Utvikling og bearbeiding av teksten. Tekstens struktur var et kapittel det var lærerikt å arbeide med! Jeg brukte endel tid på å sette sammen en PowerPoint hjemme kvelden før forelesningen. Det førte til at jeg tenkte en del over hvordan jeg strukturerer egne tekster og hva som er bra og hva som kan gjøres bedre i eget arbeid. Tankeutviklinger og bearbeiding av teksten var også nyttige kapitler. Mest av alt lærte jeg en del om det å gi og å få respons: Hva er nyttig for den man skriver respons til, og hvordan bør det gjøres for at skriveren skal vokse og utvikle seg på responsen? ”Å være kritisk betyr ikke å være negativ”, sier Sissel Lie. Det er jeg enig i!
Det var interessante spørsmål å finne i boka til Sissel Lie, og jeg synes at vi fikk en fruktbar liten diskusjon om responsgiving i timen også. Nyttig!

Det var fint å lese et eksempel på ei akademisk bok som var så fri i formen som Sissel Lies bok. Jeg opplevde en narrativ stil i boka, og det var en muntlighet som var akkurat passe til at leseren oppfattet stoffet greitt. Teori og eksempler var satt sammen på en lettfattelig måte.

Eksamensprosjekt?
Vi diskuterte også mulige prosjekter til eksamen i modul 3. Det var godt å lufte dette, for modulen representerer en annen måte å tenke og arbeide på enn det vi har opplevd i de to foregående teoretiske modulene. Jeg tror jeg kan trenge litt tid før prosjektet begynner å ta form i hodet.
Jeg vil så gjerne arbeide med et prosjekt som jeg opplever som artig, lærerikt og spennende. Samtidig er det strålende om jeg får til å lage noe som jeg kan ta fram og kanskje bruke på jobben senere!?