SKRITT - PUST - KOST - tanker om livet

I blant dukker det opp så gode tanker om livet i tekster man leser.
Tankene jeg fant i Michael Ende sin bok: MOMO eller kampen om tiden, Ex Libris Forlag A/S, 1986 vil jeg så gjerne dele med dere medstudenter, for jeg synes gleden kommer sigende når en leser slikt......
Dette passer både på tilnærmingen til studiene våre, og på mange andre saker og ting i livet......

Dette er Beppo Gatefeier sine tanker:

Når han gikk der og feide gatene, forhastet han seg ikke, men arbeidet jevnt og trutt. For hvert skritt trakk han pusten, og for hvert pust gjorde han et strøk med kosten. Skritt – pust – kost. Skritt – pust – kost. Rett som det var kunne han bli stående å se tankefullt framfor seg. Og så gikk han videre igjen. Skritt – pust – kost. Skritt – pust – kost.

Mens han beveget seg framover på denne måten – med skitten gate foran seg og ren gate bak – kunne ofte store tanker slå ned i ham. Men det var tanker uten ord, tanker som var like vanskelige å meddele videre som en spesiell duft en bare husker fjernt fra langt tilbake, eller en farge en har sett i drømme. Etter arbeidet, når han satt ute hos Momo, forklarte han de store tankene for henne. Og når hun lyttet på sin spesielle måte, løsnet tungebåndet hans, og han fant de rette ordene.

”Du skjønner det Momo”, kunne han si – ”det hender ofte at en står ved enden av en lang, lang gate. Og en tenker med seg selv at den var da forferdelig lang, dette her greier jeg aldri, tenker en da.”
Han stirret taus framfor seg en stund, så fortsatte han: ”Og så begynner en å skynde seg. Og en skynder seg mer og mer. Hver gang en ser opp, ser en at det ikke monner i det hele tatt og at gata er like lang. Og en kjaser og anstrenger seg enda litt til, og så kommer angsten, og til slutt står en der med hjertet i halsen og orker ikke et eneste skritt til. Og gata ligger der like skitten fremdeles. Sånn nytter det ikke å gå fram.”

Han tenkte seg om en stund, før han fortsatte: ”Det nytter ikke å tenke på hele gata på en gang, forstår du? En må bare tenke på det neste skrittet, det neste åndedraget, det neste strøket med kosten. Ett om gangen - hele tida.

Igjen stanset han og funderte litt, før han føyde til: ”Da blir en glad. Det er viktig, da gjør en sakene sine godt. Og sånn skal det være”.

Og etter en ny, lang pause fortsatte han igjen: ”Før en vet ordet av det har en tatt hele gata, skritt for skritt. En skjønner ikke hvordan det går for seg, og en er ikke andpusten en gang". Han nikket for seg selv og konkluderte: "Det er viktig".
(Sitat s. 34)


:-)

Kvantitative forskningsmetoder, 16.mars

Litt tørt, kanskje litt kjedelig og mange tall, tenkte jeg før forelesningen.

Overraskende spennende, mange muligheter og et nyttig verktøy, tenker jeg etter forelesningen.

Kvantitative forskningsmetoder byr på mange muligheter for å finne fram til anvendbare data, og det var kjekt å få vite litt om at det finnes PC-program som gjør det lettere å bearbeide innhentet data, og 'enkle' formler en kan bruke for å lage slutningsstatistikk ( si noe om signifikans) og å teste hypoteser.
Vi begynte med å se på hva 'vitenskap' er - det å skape viten - begrepet betegner både hvordan man forklarer/fortolker/forutsier noe om virkeligheten, prosessen man skaper viten i (kvantitativ og kvalitativ kunnskapsproduksjon), og selve den foreliggende kunnskapen. Vitenskapsfilosofi - en filosofisk disiplin - fokuserer på vitenskapens natur og forutsetninger, og på samfunnsmessige og sosiale funksjoner.
De vitenskapsteoretiske begrepene snakket vi litt om. (Empirisme, positivisme, logisk empirisme, hermeneutikk...)

Thomas Moser var engasjert, entusiastisk og dyktig OG ARTIG å lytte til! Mest av alt satte jeg pris på at han kunne stoffet så godt at han raskt knyttet det til våre nysgjerrige spørsmål. På den måten holdt han vår entusiasme og faglige nysgjerrighet oppe. Han hadde dessuten eksempler 'på rede hånd' i den uuttømmelige (føltes det som!) databasen han hadde lagt seg opp etter lang tids arbeid med spørreundersøkelser og praktiske forsøk. Den røde tråden i forelesningen var der hele tiden likevel.
Det å knytte eksempler til teorien, var svært nyttig for min forståelsen av stoffet, synes jeg. Jeg likte også at Dagrun og Thomas åpenbart hadde samordnet stoffet litt. Det vi lærte kjentes som en riktig, faglig videreføring av Dagruns tidligere forelesning.

Vi var inne på de ulike vitenskapstradisjonenes metodevalg: de naturvitenskapelige tradisjoner der kvantitativ metode er anerkjent, og samfunnsvitenskapene + humaniora der kvalitative metoder er anvendbare. Metodetriangulering (jmf. Dagrun) er ofte vanlig i vitenskapelige arbeider. Det kan være viktig å stille seg spørsmålene: Vil jeg finne samme resultat ved hjelp av flere metoder? Vil flere metoder kunne nyansere funnene?.
Nyttig var det også å se på problemstillinger som ville lede til ulikt metodevalg!

Usikkerhetene i enhver metode er det viktig å være klar over. Gir spørsmålene (indikatorene) i en spørreundersøkelse svar på det vi ønsker å si noe om? Kunne spørsmålene vært annerledes? Mer varierte? o.s.v.....
Resultatene innebærer også usikkerhet: Er det alternative forklaringer for funnene? Hvordan er begrepene operasjonalisert? Hvilke kontekst er resultatene gyldig i?

Jeg ble mer bevisst på at det er mange valg en skal vurdere godt og nøye før forskningen settes i gang, fordi valgene styrer prosessen:

litteraturutvalg - forskningsdesign - teorivalg - metodevalg

Hva er man ute etter, og med hvilken hensikt/nytte? Etiske spørsmål bør vurderes! Hvem, eller hva, undersøker man for å få svar på problemformuleringen? Hvem/hva er mest hensiktsmessig å velge?
Målenivåer, nøkkelbegrep, begrepsvaliditet, indikatorer og operasjonalisering er ennå begreper som 'svever' litt for meg. Jeg har lest teorien som forteller hva dette betyr, men (som med mye annet) tror jeg at slike begrep får en bredere betydning i min bevissthet først når jeg har arbeidet med en metode som innbærer bruk av disse begrepene.... så jeg får skynde meg langsomt....

Gleder meg til neste forelesning om dette :-)

MODUL 2, Situert læring

Modul 2 lover godt. Undervisningen var fin i dag :-)

I denne modulen er det pedagogiske tekster i et fagdidaktisk og læringsorientert perspektiv som står i fokus. Vi begynte 'midt i smørøyet' med en pensumtekst av Lave & Wenger om legitim perifer deltagelse. Artikkelen gav meg en aha-opplevelse nettopp når det gjelder det å sanke forskning fra et annet område for å se nytt i et område man er vant til å jobbe innenfor.

Det var nettopp dette Lave & Wenger gjorde. De har undersøkt det de kaller legitim perifer deltagelse i fem praksisfellesskaper: yucatec-jordmødre, skredderlærlingsmiljø i Liberia, kvartermestre, slakterlærlinger og AA-medlemmer. Her ser de på læringsprosessene i lys av person, praksis og den sosiale verden. (læring som en dimensjon ved sosial praksis / læring ved deltagelse!) Det handlet om læring, identitet og motivasjon i slike læringsmiljøer, og lærlingen er en del av et fellesskap der læringsrelasjonen går både mellom mester og lærling OG lærling og lærling.

Dette var interessant! Forfatterne viser et klart skille mellom læring og pedagogisk didaktikk og metodikk (ikke med likhetstegn; slik jeg oppfattet at noe av litteraturen fra lærerskolen definerte dette).

Læring kan foregå på mange arenaer. Læring kan foregå også uten at didaktikk og metodikk er forutgående 'nødvendigheter'. Læringsarenaer uten skole i navnet skal IKKE underslåes som viktig arenaer når det gjelder å tilegne seg kunnskaper!!
Susanne guidet oss igjennom nyttige begrepsdefinisjoner, og til sist fikk vi en artig oppgave:

Lag en fortelling om legitim perifer deltagelse som læringsprosess
Ta utgangspunkt i eget arbeid/egen erfaring

Skriv stikkord til fortelling: institusjon, sted, tid, handling, inndra pedagogoiske tekster
Fortell til oss andre. KORT
Kommentarer fra oss andre
Skriv din fortelling: 1-2 sider metarefleksjoner over en fortelling

Alle fant sin vinkling på dette, og det var fint å lytte til de andre og å legge fram egen fortelling!

Modul 2 er GØY!

( Filosofiboken jeg har lånt meg heter forresten: Lærebok i filosofihistorie av Stig Hareide, Egil Hjelmervik og Terje Kvilhaug (red.), Det Norske Samlaget 1996. Den er nyttig, synes jeg! )

Kvalitative forskningsmetoder, Dagrun 9.mars

Dette var en lærerik forelesningsdag. Dagrun gir oss gode stikkord og systematiseringer, og har tolmodighet og kløkt til å veksle mellom forelesning og diskusjoner; slik at vi studenter henger med og lærer av hverandre også. Det liker jeg godt....
Noe hadde jeg oversikt over, og annet kjente jeg at jeg må igjennom en prosess for å lære. Notatene mine bærer ennå preg av at jeg plukker litt herfra og derfra. Helheten er ennå noe fragmentarisk i mitt hode. Jeg trenger en metodebok!

Tove Thaaard: Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode
er kanskje en bok jeg kan benytte i eget pensum? Jeg får se litt på den!

Vi snakket om observasjon og ulike intervju- og spørsmålstyper. Deretter diskuterte vi innholdet i artikkelen til Henningsen og Søndergaard og til Molander. Vi diskuterte spørsmål som: Hva handlet disse artiklene om? Hva kan vi lære av forfattersynet?
Til sist så vi på forord ut i fra Molanders spørsmål:

"Hvilke spørsmål ligger bakom teksten og hvilke 'fortsettelsesspørsmål' åpner den for - og hvilke gjør den usynlig?" (Molander 1998:72, min oversettelse)

Interessant var det også å tenke seg hvilke modellleser forordet henvendte seg til. Jeg kommer til å tenke videre på hva et godt forord bør inneholde....

GOD HELG :-)

Poststrukturalismen, Foucault og metodeteori, 7.mars

I dag fikk vi nyttige informasjoner om eksamen og om hva vi bør ha i mappa vår. Fem oppgaver på +/- syv sider bør være nok å velge i for å kunne lage synopsis som skal danne utgangspunkt for det vi vil diskutere til eksamen.

Vi gikk igjennom de Foucault-bøkene vi ikke hadde hatt framlegg om. Rita både tegnet og fortalte på en utmerket måte om 'Seksualitetens historie' og Lindy og Anne tok for seg 'Galskapens historie' på en grundig og engasjert måte :-)

Priset være Susanne som systematiserte og forklarte hvordan hun oppfattet det Foucault formidler i 'Diskursens orden'. Endel ble klarere for meg! Susanne viste oss en bok som kan være en vei til å lette forståelsen av diskursanalyse: Marianne Winther Jørgensen m/fl: Diskursanalyse som teori og metode, Samfundslitteratur, Roskilde Universitetsforlag 1999.

I Dagruns forelesning var det METODER som stod på programmet. Vi lærte om kvalitative og kvantitative metoder, forskningsdesign, problemstillinger, utvelgelse av informanter o.l.

Vi skal arbeide videre med metoder på torsdag...

Jeg har vært på biblioteket og lånt meg en lærebokbok i filosofihistorie, for jeg har oppdaget at det kan være nyttig for meg å orientere meg litt i filosofiens verden..

Poststrukturalisme, 2.mars

OBS! Susanne: dette er foreløpige tanker om poststrukturalismen og ikke et svar på oppgaven. Den legger jeg ut på hjemmesiden senere... (kan jeg bruke noe av dette, synes du?)

I de siste dagene har jeg lest om poststrukturalisme, og fått enslags forståelse for begrepet. Jeg ser at dette begrepet er vanskelig å 'fange' simpelten fordi det rommer mye. Christel Stormhøj skriver i sin bok: Poststrukturalismer - videnskapsteori, analysestrategi, kritik. Forlaget samfundslitteratur, 2006 at:

"Poststrukturalismer forstår jeg som en samlebetegnelse for en række forskellige og løst beslægtede strømninger i filosofi, sprogvidenskab, andre humanvidenskaber samt i samfundsvidenskaberne....(...) .....at poststrukturalismer ikke udgør en teori om viden i gængs forstand. Snarere kan poststrukturalismer beskrives som 'antifundamentalistiske' tænkemåder, der udvikles gennem dialog mellem de forskellige strømninger"

Vitenskapsfolk har gitt uttrykk for ulike tenkemåter når det gjelder poststrukturalismen. C. Stormhøj nevner sentrale trekk:

• antifundamentalismen
• perspektivisme
• tværdiciplinaritet/forskellighed
• trafik på tværs af kontinenter, landegrænser og historiske perioder
• overførsel af begreper
• forskellige sprog til at beskrive virkeligheden med blandes

Poststrukturalistisk tenkemåte bygger på at det ikke er mulig å oppnå universell viten, for 'sann viten' inngår i et maktspill mellom verdier og interesser. Hegemonielle diskurser kan det stilles spørsmål ved. Hva har motivet vært? Hvilken politisk agenda ligger i diskursen? Måten 'sannheten' frambringes på settes under lupen. Hva tar vi for gitt? Hvilke verdier betraktes som hensiktsmessige, naturlige, verdifulle, akseptable? Finnes det andre måter å innrette samfunnet på enn den rådende? Tilblivelsesbetingelser og grensedragninger kan avdekkes ved hjelp av fire kritiske analysestrategier:

• Den arkeologiske (Foucault), beskriver hva diskursen snakker om/og dermed også det usagte
• Genealogi (Foucault, Nietzsche) Sannheten, idealet, institusjonen har selv en historie. Hva er opprinnelsen?
• Teoretisk eller analytisk genbeskrivelse (Phillips & Jørgensen, Rorty) teorier oppfattes som 'beskrivelsesspråk' som ikke kopierer virkeligheten, men tyder, fortolker og rekonstruerer den i teoriens språk.
• Dekonstruksjon (Derrida). Bryte ned eksisterende meningsstrukturer for å få frem andre undertrykte strukturer: f.eks: motsetninger framfor enhet/ identitet og flertydighet fremfor entydighet.

Poststrukturalistiske samfunnsforskere er ikke enige om hvor langt kritikken skal drives. Vi ser ulike grader i radikalitet:

• den moderate poststrukturalismen
• den reformistiske poststrukturalismen
• den avslørende poststrukturalismen
• den opprørske poststrukturalismen
• den revolusjoære poststrukturalismen

Etter dette leste jeg den andre pensumteksten: en artikkel om destabiliserende diskursanalyse, en tilnærming til poststrukturalistisk empirisk analyse. (min oversettelse). Dorte Marie Søndergaard: Destabilising discourse analysis, Approaches to poststruturalist empirical research, working paper no. 7. Her leser vi eksempler på poststrukturalisme som forskningsmetode. Hun nevner destabiliserende faktorer ved bruk av poststrukturalisme som metode, og gir deretter flere eksempler på utfordringer en må være klar over ved poststrukturalismen i praktiske bruk. Så problematiserer hun relativisme som et begrep skeptikere til poststrukturalismen bruker. Artikkelen går etter hvert over til å vise til konkrete forskningsområder når det gjelder kjønnsforskning, der poststrukturalistiske tenkesett kan anvendes. Storyline og motfortellinger kan brukes som metode for å avdekke mønstre og tenkesett. Artikkelforfatteren går også inn på fremmedgjøring og grenser for dekonstruksjon, samt paradokser som kan avdekkes.

Jeg lærte at poststrukturalistisk teori kan benyttes som et metodeverktøy/ en måte å tenke på når "kulturell og diskursiv praksis"( Søndergaard, min oversettelse) er i fokus.

Vitenskapsteorier, 28.februar

Vitenskapsteorier og Besseggen
En vandring i vitenskapsteoriene er som en
vandring over Besseggen. Det gir en følelsen av å se vidt og bredt innover og utover i et uendelig landskap som en aldri ser helt til enden av. Det er alltid noe bak blånene som en først ser når en forflytter seg nærmere, og enda nærmere er det alltid en avstand bak der igjen. Det kribler i magen av spenning. Skal jeg gå høyere? Lenger ut på kanten? Tør jeg? Kan jeg?
Skal en studere et fenomen, en tanke, så må en nærmere og nærmere, men plutselig ser man fall og høyder selv i de små tingene avhengig av hvilke perspektiv en velger.

Denne analogien sier noe om hvordan jeg opplevde utviklingen og vidden i vitenskapelige teorier om makt. Periodene de studeres i, tiden folk er preget av, personlige og samfunnsrelaterte erfaringer spiller inn for hvordan teoriene formes. Akkurat som været, forholdene og eget ståsted preger opplevelsen av en fjelltur. Innsikten avhenger av konteksten både i detaljene og i storheten. Velger man en deduktiv metode der man går fra det generelle til det spesielle, eller en induktiv metode der man går fra det spesielle til det generelle? Ser man på begreper fra en hermeneutisk, konstruktivistisk, poststrukuralistisk side, eller med et semiotisk/strukturelt utgangspunkt; så får man kanskje ulike svar og opptager ulike hensiktsmessigheter sett i sammenheng med hvilke svar man vil finne (eller ønsker å finne?). Alle disse posisjonene vi kan velge henger ennå litt 'i luften'. Hvor er jeg? Hvilke 'vitenskapelige verktøy' liker jeg best å bruke? Jeg liker detaljenes mangfoldighet, og jeg liker å gruble meg ned i stoff. Det er da en begynnelse!

Forelesningen/samarbeidsøkten i dag var meget lærerik. Vi diskuterte hverandres oppgaver, der vi hadde belyst begrepet makt fra ulike sider. Det var interessant å lære litt om folks ståsted, og det var særdeles nyttig å få tips til endringer og forbedringer på eget arbeid både fra medstudenter og fra Susanne!!
Vi hadde også ei økt med evealuering av studiet, og jeg var imponert over Susannes evne til å lytte og til å møte oss tenksomt og oppriktig da vi kom med ris og ros. Hun har helt sikkert klare tanker om utformingen av studiet framover, men jeg følte at vi ble møtt og hørt på vårt.
Det kjennes fint!