Begeistringsblogg

Nå må jeg nesten blogge litt sånn bare av begeistring! Vi er nemlig ferdig med en obligatorisk innlevering, og det har vært SÅ ARTIG å jobbe med den. Deilig å være ferdig for en stund også, og spennende å vente på tilbakemeldinger. Samarbeidet med Henriette var en svært hyggelig opplevelse, og jeg tror at vi utfylte hverandre bra faglig! Gøy :-) Jeg føler meg heldig som har så trivelige medstudenter.

Det var lite jeg visste om Michel Foucaults maktsyn da vi startet med oppgaven, og enda mindre om hva andre vitenskapsfolk mente om makt. Dette var en utfordring! Vi valgte en teoretisk tilnærming til stoffet. Vi skulle ikke gjøre bruk av teoriene til et praktisk-tekstlig arbeid, bare sette oss inn i hva 'makt' kan være i vitenskapelige termer. Noe har vi lært, og tanker har jeg i hvert fall fått som kan være nyttige å ha i bakhodet når det gjelder å avdekke makt i tekst senere.
Samarbeidet vårt har for det meste foregått pr. MSN og mail. Jeg ble overrasket over hvor effektiv samarbeidsmåte det var: greit å sende/motta klare beskjeder, praktisk å kunne sende linker til caplex/wikipedia/nettartikler og slikt, og samarbeidspartneren var bare et tastetrykk unna om det dukket opp spørsmål. Det var en ny verden for meg som ikke har brukt MSN noe særlig på den måten før.

Makt var gøy! (hm!!)

Tekstteorier med Bente Aamotsbakken, 16.febr.

Det var et stemningsfullt og vakkert snølandskap på vei nedover til forelesningen i dag, men et ufyselig kjørevær....
Det var teksten til Tønnesson: Vitenskapens stemmer. Vitenskapsbilder, dialogisme og forskernærvær..... som var utgangspunktet for forelesningen. Etter et utmerket foredrag av medelev Kristine, gikk Bente ytterligere igjennom viktige og nyttige sider ved teksten til Tønnesson.
Vi var få studenter i dag, og det gav oss sjansen til å benytte endel av tiden til diskusjon, undring og spørsmål. Slikt er nyttig, synes jeg. Da får vi bedre forståelse for teoriene, og samtidig får vi sett nærmere på eksempler som belyser teoriene.

Innledningsspørsmålet til Tønnesson var: Kan historievitenskap deles med ikke-historikere? Forfatterens svar var ja, og det var spennende å se hvordan han argumenterte for dette. Hvem er/eller bør vitenskapen være skrevet for?, er sannelig et interessant spørsmål!
Vi diskuterte hvor vanskelig det faktisk er å framstille innholdet i en vitenskapelig tekst enkelt, og hva som kreves for at en slik tekst skal kunne nå andre målgrupper enn likesinnede vitenskapsfolk.
Tønnesson diskuterte også hvorvidt egen stemme bør gjemmes eller fremmes i vitenskapelig arbeid, og gjennom egen tekst viser han at det utmerket godt går ann å tre frem med en personlig stemme. Jeg tenkte på tekstene til Norunn Askeland fra jeg tok mellomfag i norsk: Hun har en varm, egen stemme med en undertone av humor i. Det gjorde teksten god å lese! En personlig form som bærer preg av egne holdninger, verdisyn og valg vil vel ofte være en del av en god tekst. Det er befriende at slikt av og til er eksplisitt, etter min mening. Værre er det å være leser når en må lete nøye for å finne forfatterens stemme i teksten. Da bli vitenskapen litt "blodfattig" etter mitt syn. Samtidig ser jeg at enkelte vitenskapsfolk har mindre rom for det personlige. Tønnessen refererer til etnologen Harald Winge som sier (s.610 i kompendiet vårt): "..... må historikeren gå inn for å skjule sporene etter seg selv..(...)..kamuflere historikeren og i stedet la historien tre frem.(...)..". Noen mener altså at tekster helst bør være så objektive og saklige som mulig, uten særlige spor etter forfatteren. Da vinner teksten mest mulig tillit.
Spørsmålet er om dette egentlig bør være noen motsetning?
Har det med myter å gjøre? Kåre Lunden sier: "Dersom vi ikkje definerer oss sjølve, så blir vi definerte...(...)" (definerte gjennom språket!) , så dette er det åpenbart ulike meninger om!

Det er nødvendig å begrunne valg og å definere de begrepene som benyttes i en vitenskapelig tekst. Det er det opplagt viktig å minne seg selv på i blant!!

Alt i alt var forelesningen til Bente (som alltid) verd å trosse snø og is og dårlige veier for........takk!

Sosialsemiotikk og språket som mening, Eva Maagerø 14.febr.

Dette var en kjempefin forelesning med en entusiastisk foreleser! Jeg lærte MYE i dag, og forstod mer av de tre pensumartiklene til Berge, Frandsen og Johansen og Knain. Det er lærerikt å høre litt om ulike teorier. Vi var innom Saussure, Roman Jacobsen, Micael Halliday og flere....
Det var interessant å lære om språk og kontekst (situasjonskontekst og kulturkontekst) og språkets metafunksjoner. Det finnes sannelig mange sider og perspektiver når det gjelder språket som meningsskapende system! Jeg kjenner at jeg bør lese pensumartiklene og forelesningsnotatene en gang til for å forstå teoriene bedre, for jeg ser at dette er et fint verktøy for å kunne si noe om andres og egne tekster.
Eva Maagerø trakk opp linjer for oss fra multimodale tekster og Arnes forelesning til sosialsemiotikk. Slike sammenhenger er gode å ta med seg!

Hva var det den nye boka til Eva Maagerø het?

Jeg opplever det nyttig å lære om tilnærmingen og holdningene som de ulike vitenskapelige retningene er bærere av. I blant i pensumartiklene synes jeg at det refereres til teorier jeg ikke kjenner, og da "faller jeg ut" når det gjelder å forstå komparative elementer eller sammenhenger. Håper det duger hvis jeg fatter et overblikk over de ulike retningene som de forskjellige artikkelforfatterne står for!?

Gleder meg til neste forelesning med Eva Maagerø :-)

Multimodale tekster. Forholdet mellom bilde og verbaltekst med Arne Engelstad 9.febr.

Det var klargjørende å begynne forelesningen med et historisk perspektiv, synes jeg! Vi har ikke sett på teorier i et multimodalt perspektiv før, og det var interessant å høre litt om hvilke vitenskapelige retninger som kanskje var kimen til at multimodale tekster har blitt et begrep.
Noen av de utdelte arkene kjente jeg fra før, men satt inn i en ny kontekst (de sammensatte tekstene) fikk jeg knyttet ny lærdom til dem! Forelesningen oppfattet jeg som en blanding av teori, gode konkrete tips til analyse av bilde + tekst og tilrettelegging for aha-opplevelser når det gjelder å se hva bilder/tekst/språk har av begrensninger og muligheter i kommunikasjon. (Vi så fine OG morsomme filmklipp!)

Det var kjempeartig å lære begreper for å kunne si/skrive noe om sammensatte tekster. Jeg fikk stort utbytte av å samarbeide med medelev Lars om de to bildene vi fikk utdelt. Han hadde så mange kunstfaglige betraktninger inne som jeg kunne lære av.
Pararbeidene og framføringen til de andre medelevene gav meg også en bevissthet om bildets muligheter, og en lyst til å lære mer om dette! Kanskje dette er noe jeg bør vurdere å velge selvvalgt pensum fra? Har du pensumtips Arne Engelstad?

Mappeopgaven er å finne bilde + tekst. Bildet skal beskrives perseptivt/ denotativt først, og deretter skal jeg gi en konotativ beskrivelse av bildet + tekst. Hva setter dette bildet i gang?
Gleder meg til utfordringen.....

Vitenskapsteorier med Bente Aamotsbakken 7.febr.

Først må jeg skrive at det er strålende flott at vi studenter fikk tilbud om å være med på konferanse om forskning på pedagogiske tekster. Det blir artig og trolig lærerikt! Jeg har allerede meldt meg på (meldte meg til og med på før påminnelsen på hjemmesiden for studiet ble publisert. Jeg har derfor ikke skrevet masterstudent i rett rubrikk. Kanskje jeg får bli med likevel....?)
Jeg liker påverpåintarkene til Bente! Det er så ryddig og greit å notere ved siden av hennes punkter! Det var Jordheims artikkel: Lesningens vitenskap. Utkast til en ny filologi vi så nærmere på. Det var godt å få hjelp til å strukturere og å forstå Jordheims artikkel, og jeg synes at innholdet ble litt enklere å få fatt på. Hva er filologi, hvorfor filologi, the linguistic turn, muligheter og begrensninger i språksystemet?

Mappeoppgaven vår er å skrive noe om språksynet Jordheim gir uttrykk for, og å finne innvendinger mot Jordheims "nye filologi". Det er jeg spent på. Vil jeg komme til å bli mere bevisst på hva språk er, hva språk brukes til, og å lære noe om språkets begrensninger??

Ulike typer pedagogiske tekster. 2.febr. Dagrun Skjelbred

Forelesningen tok til med et kort historisk tilbakeblikk på pedagogiske tekster. Det synes jeg var nyttig og interessant å ha i bakhodet.Comenius fra 1658 til Rolfsens fem bind gav et godt sveip inn i ulike tradisjoner. Framstillingsformene var vi innom, definisjoner av ped.tekster, intensjonelle aspekter, krav til selve teksten og konteksten lærebokteksten formidles i. Nyttig!

Oppgaven vår i midttimen var å skrive en pedagogisk tekst for en valgt målgruppe i en valgt sjanger. Vi skulle diskutere kilder, innhold og framstilingsform. Vi valgte læreboktekst for videregående skole om retorikk.
Det ble et kjempeinteressant gruppearbeid med mange meninger. Det kom fram at vi hadde ulik bakgunn, og for min del fikk jeg mange tanker om at vante måter ikke nødvendigvis er riktig tilnærming til tekstskriving bestandig. Vi forfattet ikke et ferdig forslag, men diskuterte ulike tilnærmingsmåter og kom med ulike punkter til en disposisjon av læreboktekster. Artig å høre ulike meninger om hva som er viktig!

Vitenskapsteorier med Susanne Knudsen 31.jan.

Susanne foreleste for oss om vitenskapsteoretiske retninger med Flyvbjergs: Rationalitet og makt, bind 1. Det konkretes videnkab som faglig bakgrunnsstoff. Mitt første inntrykk er at dette er vanskelig teori, der jeg må være klar over forskjellene mellom de ulike teoriene og diskusjonene mellom "hard science" og "soft science".
Jeg har ikke tatt forberedende noen gang, så det er i blant ukjente vitenskapsmenn og deres teorier jeg møter. Jeg fatter mot.... Det kommer vel en følelse av oversikt etter hvert!

Jeg kjenner absolutt at stoffet har klar relevans for oss studenter. Det er jo slike teorier vi bør vite om og bruke i egne, større arbeid. Vi bør kunne skille ut hensiktsmessige metoder både i egne og andres arbeid. Det er også nyttig å kunne gjenkjenne hvilke vitenskapelige metoder andre forskere har valgt å bruke i sine arbeider! Mange begreper er nye for meg, og noen er "gamle kjente". Hvem er det som står for de ulike retningene? Hva mente Max Weber, J. Habermas, Faucault? Jeg er ennå ikke ferdig med å lese boka til Flyvbjerg, så noen svar kommer vel etter hvert.
Henriette og jeg skal samarbeide om mappeoppgaven til dette emne. Det gleder jeg meg til! Vi skal forsøke å forfatte en komparativ analyse av Faucaults og Berges vitenskapelige måter å avdekke makt i tekst på. (Blir tittelen på oppgaven vår slik underveis, tro?)
Boken vi valgte å presentere på det muntlige studentopplegget den 28.februar er : Michel Foucault: Klinikkens fødsel. Det blir spennende å se hva vi klarer å jobbe oss fram til.

Retorikk og forord. Forelesning 19.jan. med Dagrun Skjelbred

Det var retorisk teori som var temaet i dag. Retorikk syntes jeg var artig da jeg hadde om dette på mellomfaget i norsk for noen år siden. Det er så mangt en kan bruke retorikk til: forberedelse og utøvelse av taler, analyse av sakprosatekster, et verktøy når en skal skrive tekster selv og ikke minst en teknikk for alle framføringer (foredrag, intruksjoner o.l.)
Vi hadde en arbeidsøkt der vi jobbet med FORORD. Disse forordene skulle vi si noe om ved hjelp av retorisk teori. Jeg oppdaget at retorisk teoi kan være et egnet verktøy for å "avsløre" et forords kvaliteter. Vi fikk fine og lærerike diskusjoner på den gruppa av medstudenter jeg satt sammen med! Maktprespektivet fra artikkelen til Kjell Lars Berge: Hvor er makten i teksten? tok vi også med oss i tankene da vi vurderte forordene.
Berge sin artikkel var forresten veldig lærerik å lese! Jeg var litt forvirret med en gang, fordi han startet artikkelen med et konkret eksempel. Jeg fikk ikke fatt i hva eksempelet skulle vise oss lesere sånn med en gang. Da jeg etterhvert forstod at han brukte teksten sin til å presentere maktperspektivet i starteksempelet, ble det spennende å lese videre. Som leser ble jeg med på en "jakt" etter skjulte maktperspektiv i eksempelteksten, og samtidig så jeg noen av metodene enkelte assymetriske tekster gjør seg nytte av. Meget interessant!
Entymemer/syllogismer kunne jeg ikke særlig mye om ...fint å lære!

KAIROS. Dette med at retorisk kommunikasjon er virksom ved en bestemt anledning og på et bestemt tidspunkt er interessant! Øyvind Andersen skriver i: I retorikkens hage at "...talen ikke kan være god hvis den ikke høver til situasjonen, har en passende språklig form og er levende og ny"(sitat fra Isokrates s. 23). Kairos har en mangfoldig bruk på gresk. Dette vil jeg sette meg litt mer inn i........

Ja, så gjenstår å skrive om et par forord slik Dagrun bad oss om. Det skal jeg da få gjort når hjemmesiden er på plass...

Om en pedagogisk tekst som ikke er lærebok....

Dagrun har oppfordret oss til å finne en tekst som ikke er en lærebok, men som vi kan kalle en pedagogisk tekst.
Jeg har grunnet en stund på saken, og kommet fram til at det kan være mange tekster som kan fungere som pedagogisk tekst i forskjellige sammenhenger! Etter litt traving foran bokhyller her og der, fant jeg igjen en reiseskildring som jeg har hatt glede av på tur en gang. Det er en kjent nederlandsk forfatter som har "begått" boken, og den handler om reiser i Spania.

Cees Nooteboom: Omvei til Santiago. En spansk reise, Aschehoug Spor pocket,1992.

Disse bløte permene favner så mangt; fra narrative tekstsekvenser til arkitektoniske bilder, kart og deskriptive partier der vi ser konturene av både sosiologiske, kulturelle, religiøse og historiske aspekter. Det lukter nesten landeveisstøv av teksten. Leseren kan nærmest fornemme en illusjon, der vi kan lukke øynene og tro at vi er i historiene og i historien langs Camino de Santiago - veien til Santiago.

Veien er en pilgrimsrute som folk fra hele verden velger å vandre en eller flere ganger i livet sitt. Det sies at sinnet blir så rent av å vandre her.
Pilgrimmene er imidlertid ikke så rene utenpå når de når målet. Ikke har de så rent få gnagsår heller...
Det er faktisk slik at når de endelig når målet, nemlig en pilgrimsmesse i katedralen i Santiago de Compostela, så går de enda litt lenger for å begynne på ny frisk. Da går ferden til Finisterre på Costa de la Muerte (intet mindre enn dødens kyst!) for å brenne klær og ikle seg flunkende ren og ny habitt.

Pilgrimsleia går helt fra Rochevalles i den sør-østlige delen av Frankrike til Santiago de Compostela i Spanias nordvestlige trakter. Noen pilgrimmer går enda lenger... og noen takker for livet mens de går..

Er dette en pedagogisk tekst? Hva kan den i så fall brukes til?

I løpet av denne hyperteksten håper jeg at jeg har vist noen av de læringsrommene denne reiseskildringen kan invitere oss inn i: kunsten, kulturen, religionen, geografien, historien, arkitekturen, språket, litteraturen ( Don Quijote og La Mancha) og simpelten som en artefakt for å fornemme den spanske folkesjela.

Hva synes du.....?