MODUL 3, Oppstart og IKT 21.09.2006

Dette blir en SUPER modul!!! :-)

Norun, Tollef og Terje startet opp modulen med nyttige informasjoner. Dette fungerte som en flott "starter" og motivasjon for oss elever. Tusen takk!

Deretter hadde Terje lagt inn en finfin lenkeside til oss med nyttige programmer å innstallere, samt kurs i FrontPage sine ulike funksjonsmuligheter for web-side-design. Det blir det artig å øve på! Nå er det altså bare å gå inn på FRONTER og deretter trykke IKT og finne alt vi trenger der:

GIF-animasjoner
Skoleplansjer
Medieprodukter
Museumsguide
Fuglelyder
Egen musikk o.s.v.

Siste halvdel av torsdagsforelesningen var det individuell jobbing etter Terjes kurs-plan! Jeg valgte å bruke tiden til å designe nettsiden min om igjen, og ble ikke lite stolt da jeg var ferdig (hi). Kanskje synes jeg at siden er amatørmessig om et halvt år, men jeg er veldig tilfreds akkurat nå! Bare se her: http://s991323.stud.hive.no/
Det var kjempeartig - og det var også veldig praktisk å ha folk å spørre da jeg stod fast i mylderet av tekniske muligheter. Jeg fikk innstallert en gratis utgave av PhotoFiltre til bildebehandling. Det blir greit å ha. Vi er få studenter i klassen og både Terje og Tollef kunne hjelpe, så studentgruppa var svært så fornøyd etter endt dag!

Ut på tidligkvelden øvde jeg på å sette inn bokmerker i eget dokument og trykkfelter som bringer en opp til toppen igjen. Jeg brukte eget dokument fra modul 1, og det ble riktig brukervennlig. Slik ble det: http://s991323.stud.hive.no/modul1/oppgaver/Eksamenssynops.html Godt å ha lært det!

Jeg GLEDER meg til MODUL 3!

Oppgaver i pedagogiske tekster. Et historisk og retorisk perspektiv, Dagrun 14.09.2006

Det var oppgavene i pedagogiske tekster som stod i fokus denne gangen. Dette var svært interessant. Er det så mye forskning på dette området enda, tro?
Vi snakket om oppgaver i et historisk perspektiv, og vi så litt på hvordan oppgavene er formulert opp i gjennom tidene – den retoriske dimensjonen.

Deretter diskuterte vi oss gjennom hverandres oppgaver, for å se hvordan de var utformet og hvilken hensikt de trolig har, og vi snakket også litt om kategorier som oppgavetyper kan deles inn i. Dagrun sin PowerPoint er en utmerket repetisjon - håper den legges ut på nettsidene våre?! Dette jobbet vi så grundig med at refleksjonene sitter! Jeg har derfor ikke et stort behov for en bearbeidende refleksjonslogg her…..

Vi fikk utdelt en bunke med oppgaveeksempler; slik at vi har eksempler å jobbe med i oppgaven om dette…

Fra 13.10 til 15.00 var det Tor Arne Wølner som foreleste for oss om:
Digitale mapper som læringsverktøy (- håper den legges ut på nettsidene til studiet snart...?!)

Det var et nyttig foredrag om datateknologiens fordeler (og ulemper) ved bruk i undervisningen. Noen av oss medstudenter fikk en artig diskusjon etterpå som belyste fordeler og ulemper ved bruk av digitale mapper.
Jeg er kjempenysgjerrig og temmelig entusiastisk når det gjelder å bruke digitale mapper som verktøy når jeg kommer tilbake til videregåendejobben etter masterstudiet, men jeg tror det er viktig å kunne se mulige begrensninger også!

Det var gode didaktiske og metodiske tips vi fikk av Tor Arne. Nyttig for de av oss som skal tilbake til skolen senere!! (kanskje ikke fullt så interessant og nyttig for de av oss som IKKE er lærere!?)

Analytiske tilnærminger til analyse av pedagogiske tekster, Dagrun 13.09.2006

I løpet av forelesningen la vi fram pensumartikler for hverandre der fokus for dagen var å se på ulike tilnærminger til analyse av pedagogiske tekster. VELDIG NYTTIG når det gjelder å finne metoder som vi har lyst til å bruke selv.
Artiklene hadde Dagrun delt ut til oss studenter. Det fungerte godt. Noen hadde laget skriftlige opplegg og andre hadde laget PoverPoint i tillegg til den muntlige framstillingen.

I det følgenede vil jeg kort presentere ulike modeller for analyse (hensikten er å lage en kort oppsummering og bearbeiding for meg selv):

Tove Berg: ”Framstillingformen i yrkesfaglige lærebøker”
ELEVORIENTERT, eksempler og konkretiseringer, oppgaver og oppsummeringer, direkte henvendelser, metaforer og analogier
FAGORIENTERT, knapp, høy informasjonstetthet, faktaframstilling.

FRAMSTILLINGSFORM:
KATALOG, informativ og formidling av fakta
DIALOG, argumenterende og forklarende, dialogisk uttrykksmåte
ANALOG(fortellende og skildrende, bruk av eksempler

Per Inge Båtnes: "En modell for lærebokstudiet. Lærebøkenes danningsidealer som normsettere for kunnskapsformidling"
Båtnes sier at debatten om lærebokkvalitet taper på at aktørene ikke vet hvilke danningsidealer, kunnskapsidealer eller vitenskapsidealer de ønsker å styrke! Det er like viktig å forstå budskapet som formidles på metatektlig nivå (ofte implisitt), som å forstå tekstinnholdet. Båtnes snakker om teorier og begreper som er utviklet av en rekke forskere blant annet: F.M. Bugge, A.M. Schweigaard, Nietsche, Piaget, R. Gregory, Kjell S. Johannessen og M. Polanyis.

Båtnes opererte med tre former for kunnskaps- og danningsformer:
1. FORMATIV, å forme adferd; mester - svenn, overta mesteren/lærerens fortolkninger
2. FIGURATIV: "man behandler tekstens spørsmål og påstander med de begreper og figurer som teksten selv stiller til rådighet."
3. OPERATIV, læring skjer ved sosialt samspill. Engasjert og involvert student

Båtnes snakker om FEM MOTIVER:
Metatekstuelle teknikker (forord, referanser, taksonomi(=klassifiseringssystemer))
Intertekstuelle relasjoner (prioriteringer, uthevinger, tilvalgsstoff med mer)
Tekstens projisering av den dannede (leserposisjon, forfatterposisjon)
Inkorporert ikke-tekst (illustrasjoner, bilder, figurer)
Ekstratekstlige krav (oppgaver, spørsmål, eksperiment, forsøk)

Sissel Høisæter: ”Disposisjonsprinsipp i lærebøker i historie 1776-1877”:
DET EKSEMPLARISKE
- Enkeltfortellinger som illustrerer borgerlige dyder
- Portrettering av dydsmønstre
- Moraliserende fortellinger for barn
- Hensikt: lære uten å erfare
- Eksempelet styrt av formålet: man skulle skape gode borgere
- Fortellinger lett å huske: satt inn i nåtidskontekst, man mister det fortidige aspektet

DET TOPOGRAFISKE
- Slutten av 1700-tallet: lang tradisjon i dansk-norsk vitenskapelig prosa å skrive historisk-topografiske studier
- Skildringer av ulike prestegjeld, avgrensninger av landområder og større geogrsfiske objekter som jordkloden
- Enklere å huske historiske hendelser om man plasserer dem i en geografisk eller topografisk struktur (retorisk memoteknikk)
- Brukes når det kronologiske hendelsesforløpet ikke er viktig – historien til bondesamfunn..
- Topografi og kronologi går naturlig hånd i hånd ved krigsskildringer, reiseskildringer…

DET KRONOLOGISKE
- En nødvendig forutsetning for å tenke historie
- Spørsmål om kronologi stort diskusjonstema på 1700-tallet – når begynner tidsregningen? (skapelsen? Adam og Eva?)
- Kronologisk disposisjon vanskelig å løse muntlig, men enkelt å å dele inn skriftlig
- Fungerer godt dersom man kan finne registrerte hendelser ut fra loggbøker, annaler, dagbøker og lignende Ellers vanskelig å rekonstruere nøyaktige hendelser
- Muntlige hjelpemidler til den kronologiske tidslinjen: kongerekka, kriger…

Ola Svein Stugu: ”Oppsedande fortidsbilete. Ein gjennomgang av fire historieverk for vidaregåande skole”
Stugu sier at historieverk kan vurderes ut fra tre kriterier:

Ei normativ vurdering (oppsedings- og verdimål)
Ei fagvurdering
Ei bruksvurdering

Det er fagvurderingen og bruksvurderingen han legger vekt på i analysen sin. Stugu gjør bruk av kvantitativ metode der han ser på stoffordelingen når det gjelder sentrale temaer, og en kvalitativ dokumentanalyse der han legger vekt på vurderinger som gjelder fagstoffet ut fra utvalgte emner, vurderinger som gjelder bruken av fagstoffet, og vurderinger av kart og diagram som didaktiske hjelpemidler.

Johan Tønnesson: ”Kritikkløse lærebøker”
DOXA: ”den lineære, puggetilpassede og entydige sanne tilnærmingsmåten”
HETERODOXA: ” den diskuterende og reflekterende” tilnærmingsmåten

Becker Jensen deler tekster inn i LUKKA TEKSTER og ÅPNE TEKSTER. Det diskuterte vi litt.
Så snakket vi om hvordan tekster kan være tilrettelagt/adaptert ved:
- Dekkende overskrift
- Innledning som forteller om hva teksten skal handle om
- Oppsummering og sammendrag
- Oppgaver (åpne/lukka)
- Layout
- Logisk avsnittsinndeling
- Temasetninger
- Dialog med leseren, henvendelsesform og retoriske spørsmål.
- Bruk av pekere og metakommentarer
- Metaforer
- Anekdoter
- Bevisst komposisjon
- God sammenheng
- Ordvalg og setningsstruktur tilpasset målgruppa
- Korte setninger

Mange ideer…VELDIG lærerikt!

Blended learning

Det var artig å analysere NettBank som pedagogisk tekst, synes jeg. 'Brukerblikket' som jeg vanligvis benytter når jeg er inne på NettBank, endret seg med endret perspektiv. Jeg erfarte at modellen til Karsten Gynther, som jo egentlig var utarbeidet i tilknytning til virituell lærerutdannelse på Holbæk Seminarium, viste seg å være et nyttig verktøy i analyse av NettBank, og det åpnet øynene mine for at behovet for å kunne noe om vurdering av pedagogiske tekster trolig vil komme til nytt på nye arenaer enn det vi ser i dag. Eller, for å si det på en annen måte, vurdering av pedagogiske tekster kan også være et spørsmål om å 'se' pedagogiske tekster der vi ikke er vant til å tenke at det nettopp er en pedagogisk tekst vi har foran oss!!

Selve oppgavearbeidet er svært nyttig for meg. Fordypning i tekster utvikler forståelse og innsikt på en annen måte enn ved bare å lese artikler. Nå er jeg spent på tilbakemeldingene fra medelever og foreleser!

Menneskevitenskapene, modul 2, Susanne 30. aug. 2006

I denne forelesningene var det menneskevitenskapene som stod på planen. Utgangspunktet for Susannes forelesning var boka til Søren Kjørup: Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde Universitetsforlag 1996.

Vi så på tre perspektiver:

1) Humaniora og humanisme
2) Paradigmer og paradigmeskift
3) Vitenskapens kjønn

Begrepene humaniora og humanisme derfineres forskjellig: humaniora er vitenskapene om mennesket og humanisme er ideologien om mennesket. Vi lærte om nytten av humaniora, hvilke interesser vi kan ha av humaniora og vi diskuterte egen oppfatning av humanisme-begrepet. Det var interessant. I følge Kjørup er humanisme blant annet "smækfyldt af modsigelser"....

Begrepene paradigmer og paradigmeskifte fikk vi et perspektiv på. Susanne (i Kjørups ånd) brakte fram noen spørsmål til videre ettertanke: Er det snakk om revolusjon eller evolusjon i forbindelse med paradigmeskifter? Vi diskuterte omkring begrepene: parallelle paradigmer, mangfold av paradigmer, konkurrerende paradigmer, paradigmedefinisjoner (smal og bred), faglig matrix innenfor humanoiora ..o.s.v...

Etter lunch var temaet vitenskapens kjønn. Her var det mange interessante perspektiv. Vi lærte om kjønn som væren, bliven og gjøren: ulike måter å se på kjønnsbegrepet på som naturligvis farger tekst om temaet. Dette er jeg sikker på at vi vil få nytte av når det gjelder å vurdere 'det gitte' som ligger til grunn for tekster. Kjønnsposisjonen sier noe om det fokus som ligger i en faglitterær tekst. Det var svært lærerikt å lese artikkelen til Susanne etter forelesning. I det opplegget beskriver hun kjønn som væren, bliven og gjøren og kommer inn på de ulike teoriene man kan anvende i studiet av kjønnsposisjoner.

Alt i alt en interessant forelesning, med lærerike diskusjoner!

TEKSTANALYSER, modul 2, med Eva Maagerø 23.aug. 2006

Det er sannelig godt å være i gang igjen med studiet etter sommerferien :-)

Vi startet med noe som er delvis kjent for meg. En av mellomfagsoppgavene mine dreide seg om analyse av bok + film, så jeg har noe erfaring med ulike analysemodeller. Eva er dyktig til å formidle fagstoff, så jeg følte at jeg fikk 'løftet opp og utvidet' fagkunnskapen jeg hadde fra før.

Temaet for forelesningen var multimodal analyse, og Eva gav oss grep for å kunne analysere film. Det finnes naturligvis ulike modeller for hvordan multimodale medier kan analyseres avhengig av formål og fokus. Det gjelder å bestemme seg for hva som er hensiktsmessig i den aktuelle konteksten, og å gjøre noen valg og utvalg ut fra egen problemstilling.

Eva tok oss med på en 'analysetur' inn i den multimodale verden med filmen HARRY'S GAMEBOY som eksempel på hvordan slik analyse kan gjøres. Se også Eva sin PoverPoint om multimodale tekstanalyse.

HARRY'S GAMEBOY var laget i 2003 av og med barn fra 9 til 14 år. Filmen sier oss mye om hvordan barn tenker og 'anlegger' tekst. En super film å bruke som eksempel, fordi den rommer så mye!! Filmen var et eksempel på multimodale narrativer.

Anthony Baldry og Paul Thibault er forskerne som Eva refererer til når det gjelder teoretisk fagstoff om slike analyser! Her kan det være fagstoff å finne til eget pensum!!

Vi lærte om ulike begreper som hyppig finnes i slike tegnefilmer. :

Multimodale narrativer og dialoger er et grep (eller et middel) til å komme i kontakt med mennesker på.
Karikatur - fjerne detaljer; konsentrasjon om det viktigste. Overdrivelser og deformasjoner.
Konvensjoner brukes og har utviklet seg (lyspære = god ide)
Ikonositet og indeksikalitet ( jmf. Pierce) ser vi en generell utvikling mot. En måne representerer seg selv og er ikonisk, men den forteller at det er natt og er da en ideksikalitet.
Retning og blikk er viktig og meningsskapende i denne typen bilder. Blikk er ledende.
Modalitet (se def. i Caplex på modalitet) er en språklig måte å uttrykke nyanser i virkeligheten på. I film er det mange virkemidler som uttrykker modalitet f.eks. farger.
Kohesjon mellom bilder. Det er alltid noe som fører til neste bilde.

Harry's gameboy er en kompleks film som kan tolkes på mange måter. (moralsk fortelling, psykologisk thriller, kritisk kommentar til materialismen, kritikk av institusjonene, kjønnsproblematikk) Vi diskuterte ulike måter å vinkle en analyse på, og det var en nyttig 'øvelse' for oss. Jeg erfarte at en ikke kan få med alt i en analyse!

Paul Thibault har laget en analysetabell for avansert analyse av film. Han ser på bilder, språk og skriftspråk. Vi ble kjent med og diskuterte den. Det visuelle tar naturligvis stor plass å analysere i en slik tegnefilm. Vi gikk igjennom analysedelene: det visuelle, objekter og omgivelser, bevegelse-retning, forgrounding/backgrounding og skriftspråk.

Mye nytt og nyttig i løpet av denne forelesningen, synes jeg!